Kumulativ stemmegivning

Hva er kumulativ stemmegivning?

Kumulativ stemmegivning er prosedyren som følges ved valg av et selskaps styremedlemmer. Vanligvis har hver aksjonær rett til én stemme per aksje multiplisert med antall styremedlemmer som skal velges. Dette er en prosess som noen ganger kalles proporsjonal stemmegivning. Kumulativ stemmegivning er fordelaktig for individuelle investorer fordi de kan bruke alle stemmene sine til én kandidat.

Forstå kumulativ stemmegivning

Kumulativ stemmegivning er et stemmesystem som brukes av organisasjoner som lar aksjonærene stemme proporsjonalt med antall aksjer de eier. Dette gjør at en aksjonær med 100 aksjer kan avgi tilsvarende 100 stemmer for en enkelt emisjon.

Anta at flere kandidater vurderes for flere stillinger, for eksempel styreplasser. I så fall har hver aksjonær mulighet til å plassere alle sine stemmer mot ett mandat under valg eller mot ett valg ved stemmegivning i andre saker. Aksjonæren kan imidlertid også velge å dele stemmene sine på flere alternativer.

Fordeler for minoritetsaksjonærer

Denne prosessen sies å være til fordel for minoritetsaksjonærer fordi de kan fokusere all oppmerksomhet på en enkelt kandidat eller beslutningspunkt. Hvis flere minoritetsaksjonærer fokuserer i en enkelt retning sammen, har de ofte makt til å påvirke en endring eller utnevnelse i ønsket retning.

Alternativ til kumulativ stemmegivning

Hvis en organisasjon velger et alternativ til kumulativ stemmegivning, kan den innføre lovfestet stemmegivning. I disse tilfellene får aksjonærene fortsatt noen stemmer proporsjonalt med antall aksjer de eier, men de må rette stemmene sine mot alle posisjoner eller saker som vurderes.

For eksempel, hvis det er tre styreplasser åpne, og en aksjonær har 100 aksjer, har aksjonæren 100 stemmer for hver av de åpne setene. Dette er i motsetning til kumulativ stemmegivning der aksjonæren kunne ta alle 300 stemmene og lede dem mot et enkelt sete.

Eksempel på kumulativ stemmegivning fra den virkelige verden

For eksempel, hvis en aksjonær deltar i en avstemning om to åpne styreplasser som kandidatene A og B stiller til førsteplassen og kandidatene C og D stiller til andresetet, vil aksjonæren ha 200 stemmer. Aksjonæren kunne velge å delta kun i avstemningen ved første sete, og sende alle 200 stemmene til kandidaten etter eget valg, kandidat A.

Aksjonæren kan også stemme utelukkende på det andre setet og plassere alle 200 stemmene på kandidat C. Dersom aksjonæren ønsker å stemme i begge setene, kan aksjonæren dele sine stemmer likt, noe som gir 100 til kandidat A og 100 til kandidat C. Alternativt kan aksjonæren kan styre stemmene i vekselvis andel, for eksempel 150 stemmer på kandidat A og 50 stemmer til kandidat C.

Høydepunkter

• Aksjonæren kan dele stemmene mellom flere kandidater eller bruke dem på kun én kandidat.

• Hver aksjonær har typisk én stemme per aksje, multiplisert med antall styremedlemmer som skal velges.

– Aksjonæren kan stemme proporsjonalt i forhold til antall aksjer de eier.

• Kumulativ stemmegivning benyttes ved valg av nytt styremedlem eller styre.