Internasjonalt bankkontonummer (IBAN)
Hva er et internasjonalt bankkontonummer (IBAN)?
Et IBAN, eller internasjonalt bankkontonummer, er et standard internasjonalt nummereringssystem utviklet for å identifisere en utenlandsk bankkonto. Nummeret starter med en tosifret landskode, deretter to tall, etterfulgt av flere alfanumeriske tegn. Merk at et IBAN ikke erstatter en banks egen kontonummerering, da det kun er ment å gi tilleggsinformasjon som hjelper med å identifisere utenlandske betalinger.
Hvordan fungerer internasjonale bankkontonumre (IBAN).
IBAN-nummeret består av en landskode på to bokstaver, etterfulgt av to kontrollsiffer og opptil trettifem alfanumeriske tegn. Disse alfanumeriske tegnene er kjent som det grunnleggende bankkontonummeret (BBAN). Det er opp til bankforeningen i hvert land å bestemme hvilket BBAN de vil velge som standard for det landets bankkontoer.
Et IBAN-nummer vil bli brukt når du sender interbankoverføringer eller overfører penger fra en bank til en annen, spesielt over internasjonale grenser. I registeret over land som for tiden bruker IBAN-systemet, er flere eksempler som følger:
Albania: AL47 2121 1009 0000 0002 3569 8741
Kypros: CY 17 002 00128 0000001200527600
Kuwait: KW81CBKU0000000000001234560101
Luxembourg: LU 28 001 9400644750000
Norge: NO 93 8601 1117947
USA og Canada er to store land som ikke bruker IBAN-systemet; imidlertid gjenkjenner de systemet og behandler betalinger i henhold til systemet.
IBAN vs. SWIFT-koder
Det er to internasjonalt anerkjente, standardiserte metoder for å identifisere bankkontoer når en overføring gjøres fra ett land til et annet: International Bank Account Number (IBAN) og Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication (SWIFT)-koden. Forskjellen mellom de to metodene ligger i hva de identifiserer.
En SWIFT-kode brukes til å identifisere en spesifikk bank under en internasjonal transaksjon, mens IBAN brukes til å identifisere en individuell konto som er involvert i den internasjonale transaksjonen. Begge spiller en viktig rolle for at det internasjonale finansmarkedet skal fungere godt.
SWIFT-systemet går før forsøk på å standardisere internasjonale banktransaksjoner gjennom IBAN. Det er fortsatt metoden som de fleste internasjonale pengeoverføringer gjøres på. En av hovedårsakene til dette er at meldingssystemet SWIFT lar bankene dele en betydelig mengde finansiell data.
Disse dataene inkluderer statusen til kontoen, debet- og kredittbeløp og detaljer knyttet til pengeoverføringen. Banker bruker ofte bankidentifikasjonskoden (BIC) i stedet for SWIFT-koden. Imidlertid er de to lett utskiftbare; begge inneholder en blanding av bokstaver og tall og er vanligvis mellom åtte og 11 tegn lange.
Krav til internasjonale bankkontonumre
IBAN utviklet ut fra divergerende nasjonale standarder for bankkontoidentifikasjon. Varierende bruk av alfanumeriske skjemaer for å representere spesifikke banker, filialer, rutingkoder og kontonumre førte ofte til feiltolkninger og/eller utelatelser av viktig informasjon fra betalinger.
For å jevne ut denne prosessen publiserte International Organization for Standardization (ISO) ISO 13616:1997 i 1997. Kort tid etter at European Committee for Banking Standards (ECBS) publiserte en mindre versjon, mente at den opprinnelige fleksibiliteten tillatt i ISO-versjonen var ubrukelig. I ECBS sin versjon tillot de kun store bokstaver og et IBAN med fast lengde for hvert land.
Siden 1997 har en ny versjon, ISO 13616:2003, erstattet den opprinnelige ECBS-versjonen. En påfølgende versjon i 2007 fastslo at IBAN-elementer skal lette behandlingen av data internasjonalt, både i finansielle miljøer og blant andre bransjer; den spesifiserer imidlertid ingen interne prosedyrer, inkludert men ikke begrenset til filorganiseringsteknikker, lagringsmedier eller språk.
Høydepunkter
– Et internasjonalt bankkontonummer (IBAN) er et standard internasjonalt nummereringssystem for individuelle bankkontoer rundt om i verden.
– Banker i Europa utviklet opprinnelig systemet for å forenkle transaksjoner som involverer bankkontoer fra andre land.
Et IBAN brukes til å identifisere en individuell konto involvert i en internasjonal transaksjon.
IBAN fungerer også som en metode for å verifisere at transaksjonsdetaljer er korrekte.
FAQ
Hvorfor ble IBAN opprettet?
IBAN ble utviklet for å redusere feil og forbedre verifisering av grenseoverskridende betalinger ved å redusere avviste betalinger, overføringsforsinkelser og tilhørende bankgebyrer og gebyrer.
Hvem bruker IBAN?
IBAN ble først opprettet for å lette elektroniske betalinger mellom banker over hele eurosonen. Siden den gang har den ekspandert over hele verden, selv om ikke alle banker og ikke alle regioner har sluttet seg til standarden, og du må kanskje fortsatt stole på et alternativt system som SWIFT i stedet. Nordamerikanske, australske og asiatiske land bruker ikke IBAN for innenlandske pengeoverføringer, og vil bare gjøre det når du sender en betaling til et land som har tatt i bruk IBAN.
Hvordan ser et IBAN-nummer ut?
Et IBAN-nummer inneholder opptil 34 alfanumeriske tegn. Den er innledet med en to-tegns landskode, to kontrollsifre og et grunnleggende bankkontonummer (BBAN) som inneholder spesifikke bank- og kontodetaljer. Formatet på BBAN-delen varierer fra land til land, som vanligvis inkluderer en bankkode og filialkode.
Hvordan kan jeg få IBAN?
Du kan be om IBAN hvis du er kunde i en bank i en IBAN-region. Merk at IBAN kun kan brukes til å motta betalinger, og brukes ikke ved uttak.
