Kamplov

Hva er krigslov?

Kamplov er en lov som administreres av militæret i stedet for en sivil regjering. Kamplov kan erklæres i en nødssituasjon eller som et svar på en krise, eller for å kontrollere okkupert territorium.

Forstå krigsloven

Erklæringen om krigslov er en sjelden og betydningsfull beslutning for en sivil regjering å ta og med god grunn. Når krigslov er erklært, gis sivil kontroll over noen eller alle aspekter av regjeringsoperasjoner til militæret.

Dette betyr at når det gjelder folkevalgte regjeringer, er representantene valgt av den stemmeberettigede befolkningen ikke lenger ved makten. Sivile har avstått kontrollen over landet i bytte for potensiell gjenoppretting av orden, med mulighet for at kontrollen kanskje ikke vil bli gjenvunnet i fremtiden.

Når krigslov er erklært, kan sivile friheter – som retten til fri bevegelse, ytringsfrihet eller beskyttelse mot urimelig ransaking – suspenderes. Rettssystemet som typisk håndterer spørsmål om strafferett og sivilrett er erstattet med et militært rettssystem, for eksempel en militærdomstol.

Sivile kan bli arrestert for brudd på portforbud eller for lovbrudd som i normale tider ikke vil bli ansett som alvorlige nok til å rettferdiggjøre forvaring. Lover knyttet til habeas corpus som er utformet for å forhindre ulovlig internering kan også suspenderes, slik at militæret kan arrestere enkeltpersoner på ubestemt tid uten mulighet for regress.

###Erklærer krigslov

Tatt i betraktning de negative konsekvensene av krigslov kan ha på et land og dets borgere, er å erklære krigslov en siste utvei forbeholdt situasjoner der lov og orden raskt forverres. For eksempel, i 1892, innførte guvernøren i Idaho krigslov etter at en gruppe opprørske gruvearbeidere sprengte en mølle, som jevnet en fire-etasjers bygning med jorden og drepte flere mennesker.

Kamplov kan erklæres for å regjere i protester, sivil uro, statskupp eller opprør. Det kan også erklæres når et lands militære okkuperer fremmed territorium, for eksempel ved slutten av en krig.

Vanligvis ligger makten til å erklære krigslov hos en nasjons president eller annen sivil toppleder. Omstendighetene der det kan erklæres og andre begrensende faktorer, for eksempel hvor lenge det kan være i kraft, er styrt av lovgivning eller et lands grunnlov.

For eksempel kan en president få fullmakt til å erklære krigslov i en tid med voldelig sivil uro, men bare i 60 dager. Internasjonale lover kan også begrense omfanget og varigheten av krigsloven hvis et land har signert en multilateral traktat.

Spesielle hensyn: Beredskapstilstander vs. Kamplov

Bruk av krigslov i kjølvannet av naturkatastrofer er mindre vanlig enn i situasjoner med sivil uro eller uorden. I stedet for å erklære krigslov og overlate makten til militæret i tilfelle en orkan eller jordskjelv, er det mye mer sannsynlig at regjeringer erklærer unntakstilstand.

Når en unntakstilstand er erklært, kan regjeringen utvide sine fullmakter eller begrense rettighetene til innbyggerne. Regjeringen trenger imidlertid ikke å overlate makten til sine militære. I noen tilfeller kan en regjering påberope seg en unntakstilstand spesielt for å undertrykke dissens eller opposisjonsgrupper.

##Høydepunkter

– Kamplov er lov som administreres av militæret i stedet for av en sivil regjering, typisk for å gjenopprette orden.

• Når krigslov er erklært, kan sivile friheter – som retten til fri bevegelse, ytringsfrihet, beskyttelse mot urimelige ransakinger og habeas corpus-lover – bli suspendert.

– Kamplov er erklært i en nødssituasjon, som svar på en krise, eller for å kontrollere okkupert territorium.