Forhold mellom reserver og produksjon
Hva er forholdet mellom reserver og produksjon?
Forholdet mellom reserver og produksjon er et estimat på hvor mange år lokaliteten til en naturressurs vil fortsette å være produktiv basert på dagens produksjonsrater.
Forholdet brukes til å forutsi mange forretningsfaktorer som den totale inntekten som kan forventes å bli tjent fra kilden og antall ansatte som trengs over dens aktive levetid. Det er også en nøkkelfaktor for å avgjøre om ytterligere leting er nødvendig for å identifisere nye kilder til naturressursen.
Forholdet mellom reserver og produksjon forkortes ofte som RPR eller R/P.
Forstå forholdet mellom reserver og produksjon
Forholdet mellom reserver og produksjon brukes til å estimere den produktive levetiden til et bestemt sted, for eksempel et oljefelt. Alternativt kan den brukes til å projisere nasjonal eller global tilgjengelighet av en naturressurs.
Forholdet mellom reserver og produksjon kan være relevant for enhver virksomhet som er avhengig av naturressurser, enten det er grus eller gull. Imidlertid brukes den først og fremst i olje- og gassindustrien.
Forholdet er utledet fra to tall:
Mengden av en ressurs som er kjent for å eksistere og som muligens kan hentes inn på stedet som måles.
Mengden produksjon som stedet for tiden gir på årsbasis.
Del det første tallet med det andre tallet og du får antall år dagens reserver ville vare dersom forbruksraten ikke endres.
Definere naturressurser
Naturressurser er per definisjon materialer fra jorden som er nyttige, men som er tilgjengelige i begrensede mengder. Å finne dem blir stadig vanskeligere og dyrere til de er tappet helt ut. Den naturlige prosessen med å gjenopprette dem tar evigheter.
I mellomtiden stoler vi på at de skal mate oss, få oss fra punkt A til punkt B og bygge mange av tingene vi har kommet til å stole på.
Hvordan investorer leser forholdet
Hvis et selskap som driver med produksjon av ressurser har et lavt forhold mellom reserver og produksjon, signaliserer det generelt at det er i ferd med å gå tom for materialet det er avhengig av for å tjene penger.
Med mindre den finner mer av den ressursen, vil den være ute av drift.
Økonomer så vel som investorer beregner reserver-til-produksjon-forhold for hele nasjoner. Hvis Botswana ble sett på som å ha et lavt forhold mellom reserver og produksjon for sin diamantindustri, ville det bety at nasjonen mangler en av naturressursene som bidrar mest til landets nasjonaløkonomi.
Eksempel på reserver-til-produksjon-forhold
Forholdet mellom reserver og produksjon brukes vanligvis til å anslå hvor mange års olje et selskap eller et land har. Hvis et land har 10 millioner fat påviste oljereserver, for eksempel, og produserer 250 000 fat i året, er RPR, eller levetiden til reservene, 10 000 000 / 250 000 = 40 år.
I 2019 estimerte det britiske oljeselskapet bp plc at verden hadde omtrent 1,73 billioner fat oljereserver, noe som ville være tilstrekkelig til å møte rundt 47 år med global produksjon ved forbruksnivåer i 2019 .
Forholdet mellom reserver og produksjon er feil. Estimater fra 40 år siden viste at verden har 30 år igjen med påviste oljereserver, noe som betyr at vi burde ha gått tom nå. Så, 20 år senere, konkluderte det reviderte forholdet med at vi hadde 40 år igjen av denne kritiske energiressursen å utvinne .
Mangelen på langsiktig pålitelighet i forholdet mellom reserver og produksjon kan tilskrives flere faktorer.
Nye forsyningskilder
Olje- og gassutforskere og andre utvinnere identifiserer stadig nye naturressurser å grave opp. Disse funnene endrer forholdet dramatisk, og forlenger den estimerte tiden vi har igjen før de går tom.
Teknologifremskritt
Ny teknologi kan kaste forholdet ut av seieren. Nyere verktøy tillater utvinning av olje som tidligere ble ansett som umulig å få tak i til en praktisk kostnad. Det endret effektivt antall globale reserver og verdien av forholdet.
Et annet eksempel er 3D seismisk avbildning. Dette teknologiske gjennombruddet hjelper forskere med å se milevis under havbunnsbunnen, og identifisere nylig påviste reserver til sjøs.
Boring til havs kan nå en dybde på 25 000 fot, en betydelig økning fra 5000 fots grensene på 1950-tallet.
Skiftende forbruk
En annen faktor som forholdet ikke klarer å ta hensyn til er den stadig økende etterspørselen etter naturressurser etter hvert som den globale befolkningen vokser og nye økonomiske kraftsenter dukker opp. Så lenge den trenden fortsetter, vil anslag på hvor mye vi har igjen i form av år sannsynligvis være for sjenerøse.
Samtidig har bekymringer for miljøet ført til en seriøs innsats for å finne og utvikle alternative drivstoffkilder. Mindre appetitt på noen skitnere råvarer bør føre til at forbruksratene deres synker, noe som påvirker produksjonsratene og, med dem, nåværende forhold.
Høydepunkter
– Det beregnes ved å dele reservebeløpet med satsen det utvinnes med per år.
– Forholdet er et estimat og kan ikke redegjøre for nye funn, tekniske fremskritt og endrede forbruksmønstre.
– Forholdet mellom reserver og produksjon måler antall år en naturressurs vil vare dersom forbruksratene holder seg.
