Investor's wiki

Asian Productivity Organization (APO)

Asian Productivity Organization (APO)

Hva er Asian Productivity Organization (APO)?

Asian Productivity Organization (APO) er en forening av 21 asiatiske land med hovedkontor i Tokyo som gikk sammen for å fremme sosioøkonomisk utvikling i regionen og blant medlemmene. Den ble opprettet 11. mai 1961, som en regional, mellomstatlig organisasjon og anses å være ikke-politisk, ideell og ikke-diskriminerende.

De nåværende medlemmene av Asian Productivity Organization (APO) er som følger:

  • Bangladesh

  • Kambodsja

-Kina

-Fiji

  • Hong Kong

  • India

  • Indonesia

  • Iran

-Japan

  • Republikken Korea

  • Laos

-Malaysia

  • Mongolia

– Nepal

  • Pakistan

– Filippinene

  • Singapore

  • Sri Lanka

-Thailand

  • Tyrkia

-Vietnam

Hvordan den asiatiske produktivitetsorganisasjonen fungerer

Den asiatiske produktivitetsorganisasjonens (APO) primære mål er å legge til rette for økonomisk og sosial fremgang og utvikling i Asia og Stillehavet. Den har som mål å gjøre medlemmene mer produktive og konkurransedyktige og tar sikte på å oppnå dette ved å drive forskning, tilby råd, fremme bærekraftig (grønn) utvikling og oppmuntre medlemmene til å dele informasjon og teknologi seg imellom.

Asian Productivity Organization fungerer som en tenketank som driver forskning for å bestemme behovene til medlemmene, og fungerer som en katalysator ved å fremme bilaterale og multilaterale allianser og samarbeid mellom medlemmer, så vel som med grupper utenfor APOs hjemregion.

Den fungerer også som en rådgiver i økonomiske og utviklingsspørsmål, og bidrar til å lage strategier for produktivitet og konkurranseevne for medlemmene. Asian Productivity Organization er en institusjonsbygger som tilbyr markedsføring, opplæring og konsulenttjenester til offentlig og privat sektor for å styrke de nasjonale produktivitetsorganisasjonene (NPOs) og andre institusjoner. Det er også et oppgjørshus for produktivitetsinformasjon, som sprer informasjon om produktivitet blant medlemmene og andre interessenter.

Den asiatiske produktivitetsorganisasjonen er sammensatt av det styrende organet, frivillige organisasjoner og sekretariatet, som ledes av en generalsekretær. Sekretariatet har tre avdelinger: administrasjons- og økonomiavdelingen, forsknings- og planavdelingen, industriavdelingen og landbruksavdelingen.

###Viktig

Medlemskap er åpent for alle land som allerede er medlem av FNs økonomiske og sosiale kommisjon for Asia og Stillehavet (UN ESCAP).

Historien til den asiatiske produktivitetsorganisasjonen

I 1959 ble den første asiatiske rundbordsproduktivitetskonferansen holdt i Tokyo, Japan. Et midlertidig utkast til komitékomité for dannelse av et asiatisk produktivitetsorgan. Den asiatiske produktivitetsorganisasjonen ble formelt opprettet i 1961, med åtte grunnleggende medlemmer: Republikken Kina, India, Japan, Republikken Korea, Nepal, Pakistan, Filippinene og Thailand.

I 1963 sluttet Hong Kong seg til APO. Republikken Vietnam og Iran ble senere med i 1965, fulgt av Ceylon i 1966, Indonesia i 1968, Singapore i 1969, Bangladesh i 1982, Malaysia i 1983, Fiji i 1984, Mongolia i 1992, Vietnam i 1996, 2 Lao PDR, og Kambodsja i 2004.

Dr. AKP Mochtan ble generalsekretær i 2019. Han hadde tidligere tjent APO i en rekke stillinger.

Initiativer fra Asian Productivity Organization (APO)

I følge nettstedet deres har Asian Productivity Organization vært vertskap for workshops for å hjelpe medlemmene til å bli mer produktive og konkurransedyktige i sine landbruksarbeid ved å dra nytte av teknologiske gjennombrudd. Disse inkluderer en rekke temaer som landbruksomforming. Målet er å for eksempel tingenes internett (IoT), cloud computing , big data- analyse og kunstig intelligens (AI).

##Høydepunkter

– Den ikke-politiske, non-profit mellomstatlige organisasjonen har i dag 21 medlemsland.

– APO forsker og gir råd om hvordan myndigheter kan utnytte ny teknologi og fremme bærekraftig utvikling i regionen.

– Asian Productivity Organization (APO) er en regional organisasjon dedikert til å fremme økt produktivitet blant land i Asia og Stillehavet.