finanspolitikken

Finanspolitikk er et begrep som brukes for å beskrive hvordan myndighetene justerer skattesatsene og utgiftsnivåene i et land. Det lar dem overvåke og til slutt påvirke økonomien til en nasjon ved å definere hvordan offentlige midler samles inn og brukes.

Med andre ord brukes finanspolitikk sammen med pengepolitikk for å endre retningen til en økonomisk økonomi og for å opprettholde stabiliteten. De kan også stabilisere veksttakten i et land og forårsake positive effekter i sysselsettingsraten og andre sosioøkonomiske indekser.

Et eksempel på finanspolitikk er de økte offentlige utgiftene og skattekuttene, som tar sikte på å øke samlet etterspørsel og samtidig trekke ned på budsjettets overskudd. Implementeringen av finanspolitikk påvirker forskjellige mennesker i en økonomi. Prosedyren er basert på forutsetningen om at når regjeringer øker eller reduserer offentlige utgifter og skattenivåer, kan de påvirke makroøkonomisk produktivitet.

Påvirkningen kan være gunstig for en økonomi i flere aspekter. For eksempel ved å øke sysselsettingen, kontrollere inflasjonen og opprettholde en verdi av penger som er relativt sunn. Det kan imidlertid også forårsake negative effekter hvis det ikke implementeres riktig – spesielt i land med høy korrupsjonsrate.

Skatter er kjernen i de fleste finanspolitikker. Hovedsakelig fordi de påvirker hvor mye penger regjeringen har tilgjengelig for hvert område av samfunnet. Skatter kan også påvirke hvor mye penger en innbygger er villig til å bruke.

I en slik sammenheng står beslutningstakere ofte overfor én stor utfordring: å bestemme hvor mye involvering myndighetene kan og bør ha i økonomien. Selv om dette er et tema for sterk debatt, mener noen økonomer og statsvitere at det er nødvendig å ha minst en viss grad av statlig innblanding for å opprettholde et sunt samfunn.

Oppsummert lar finanspolitikken regjeringen skape endringer i skattesystemet og økonomien i et land ved å påvirke samlet etterspørsel, inflasjon, forbruk og sysselsetting.

##Høydepunkter

– Finanspolitikk viser til bruk av offentlige utgifter og skattepolitikk for å påvirke økonomiske forhold.

• Under en lavkonjunktur kan regjeringen bruke ekspansiv finanspolitikk ved å senke skattesatsene for å øke samlet etterspørsel og drive økonomisk vekst.

– I møte med økende inflasjon og andre ekspansive symptomer, kan en regjering føre en kontraktiv finanspolitikk.

– Finanspolitikken er i stor grad basert på ideer fra John Maynard Keynes, som hevdet at regjeringer kunne stabilisere konjunktursyklusen og regulere økonomisk produksjon.

##FAQ

Hvordan påvirker finanspolitikken folk?

Effektene av enhver finanspolitikk er ikke ofte de samme for alle. Avhengig av politikernes politiske orienteringer og mål, kan et skattekutt bare ramme middelklassen, som typisk er den største økonomiske gruppen. I tider med økonomisk nedgang og økende skatt, er det den samme gruppen som kan måtte betale mer skatt enn den rikere overklassen. På samme måte, når en regjering bestemmer seg for å justere sine utgifter, kan dens politikk påvirke bare en bestemt gruppe mennesker. En beslutning om å bygge en ny bro vil for eksempel gi arbeid og mer inntekt til hundrevis av bygningsarbeidere. En beslutning om å bruke penger på å bygge en ny romferge gagner derimot bare en liten, spesialisert pool av eksperter og firmaer, som ikke ville gjort mye for å øke det samlede sysselsettingsnivået.

Hva er hovedverktøyene i finanspolitikken?

Finanspolitiske verktøy brukes av regjeringer som påvirker økonomien. Disse inkluderer først og fremst endringer i skattenivåer og offentlige utgifter. For å stimulere til vekst senkes skattene og utgiftene økes, ofte med lån gjennom utstedelse av statsgjeld. For å sette demperne på en overopphetingsøkonomi ville man tatt motsatte tiltak.

Bør regjeringen engasjere seg i økonomien?

En av de største hindringene politikere står overfor er å bestemme hvor mye direkte involvering regjeringen skal ha i økonomien og enkeltpersoners økonomiske liv. Det har faktisk vært ulike grader av innblanding fra regjeringen i USAs historie. Men for det meste er det akseptert at en viss grad av statlig involvering er nødvendig for å opprettholde en levende økonomi, som befolkningens økonomiske velvære er avhengig av.

Hvem håndterer finanspolitikken?

Finanspolitikken vedtas av en regjering. Dette er i motsetning til pengepolitikken, som vedtas gjennom sentralbanker eller annen pengemyndighet. I USA styres finanspolitikken av både den utøvende og lovgivende grenen. I den utøvende grenen tilhører de to mest innflytelsesrike embetene i denne forbindelse presidenten og finansministeren,. selv om samtidige presidenter ofte også stoler på et råd av økonomiske rådgivere. I den lovgivende grenen godkjenner den amerikanske kongressen skatter, vedtar lover og bevilgninger til alle finanspolitiske tiltak gjennom sin "makt til pengepungen". Denne prosessen involverer deltakelse, overveielse og godkjenning fra både Representantenes hus og Senatet.