pengepolitikken

Pengepolitikk er politikken som myndighetene oppretter og vedtar for å kontrollere pengemengden og renten i et land. I de fleste tilfeller styres prosessen av en sentralbank eller valutastyre.

I hovedsak er målet med pengepolitikken å sikre økonomisk stabilitet gjennom kontrollert inflasjon og renter. Slike retningslinjer kan komme ut som enten kontraktive eller ekspansive.

Kontraherende pengepolitikk refererer til en mekanisme for å kontrollere en nasjons økonomi for å holde relativt lave vekstrater. For eksempel kan en sentralbank heve renten for kommersielle banker som en måte å redusere mengden penger i omløp. Den reduserte pengemengden vil da føre til at inflasjonsratene enten synker eller holder seg stabile.

For eksempel kan en sentralbank eller Federal Reserve implementere kontraktiv pengepolitikk ved å selge statsobligasjoner og statsobligasjoner til kommersielle banker. Til slutt har kommersielle banker en redusert mengde tilgjengelig penger å låne ut, og dermed øker de renten. Selv om den kontraherende pengepolitikken bremser inflasjonen, kan den svekke økonomisk vekst ved å redusere forbruk og investeringsrater.

På den annen side er ekspansiv pengepolitikk en makroøkonomisk strategi som har til hensikt å stimulere økonomien ved å øke pengemengden. For eksempel kan sentralbanker redusere kortsiktige renter, senke reservekravene og kjøpe verdipapirer. Primært fremmer en ekspansiv pengepolitikk økonomisk vekst og reduserer arbeidsledigheten. Politikken kan også være til fordel for økonomien gjennom valutadevaluering som øker konkurranseevnen til eksporten og gjør økonomien mer attraktiv for utlendinger. En ekspansiv pengepolitikk øker imidlertid inflasjonsnivået.

Reservekrav eller reserveforhold refererer til prosentandelen av totale innskudd som sentralbanker krever at kommersielle banker holder som kontanter. Reservekravet sikrer at kommersielle banker har kontanter tilgjengelig for å møte uttak. Hvis sentralbanken har til hensikt å øke mengden penger i omløp, reduserer den reserveforholdet for å øke mengden penger som kommersielle banker kan låne ut. Derimot øker sentralbanken bankenes forholdstall hvis den trenger å redusere pengemengden.

I hovedsak bruker sentralbanker (som Federal Reserve) pengepolitikk som et verktøy for å kontrollere ebbe og flyt av penger gjennom et lands økonomi. Pengepolitikk er viktig fordi den kan skape høykonjunkturer i en økonomis konjunktursyklus.

##Høydepunkter

– Pengepolitikken kan i store trekk klassifiseres som enten ekspansiv eller kontraktiv.

– Noen av de tilgjengelige verktøyene inkluderer å revidere renten opp eller ned, direkte utlån av kontanter til banker og endring av reservekravene til bankene.

– Pengepolitikk er et sett med handlinger som kan gjennomføres av en nasjons sentralbank for å kontrollere den samlede pengemengden og oppnå bærekraftig økonomisk vekst.