Free rider problem
Hva er Free Rider-problemet?
Free rider-problemet er belastningen på en delt ressurs som er skapt av dens bruk eller overforbruk av folk som ikke betaler sin rettferdige del for den eller som ikke betaler noe i det hele tatt.
Free rider-problemet kan oppstå i alle samfunn, store som små. I et byområde kan et byråd diskutere om og hvordan man kan tvinge forstadspendlere til å bidra til vedlikehold av veiene og fortauene eller beskyttelsen av politiet og brannvesenet. En offentlig radio- eller kringkastingsstasjon bruker sendetid til pengeinnsamling i håp om å lokke donasjoner fra lyttere som ikke bidrar.
Forstå Free Rider-problemet
Free rider-problemet er et problem innen økonomi. Det regnes som et eksempel på markedssvikt. Det vil si at det er en ineffektiv distribusjon av varer eller tjenester som oppstår når noen individer får lov til å konsumere mer enn sin rettferdige andel av den delte ressursen eller betale mindre enn sin rettferdige andel av kostnadene.
Free riding hindrer produksjon og forbruk av varer og tjenester gjennom konvensjonelle frimarkedsmetoder. For frikjøreren er det lite insentiv til å bidra til en kollektiv ressurs siden de kan nyte fordelene selv om de ikke gjør det. Som en konsekvens kan ikke produsenten av ressursen kompenseres tilstrekkelig. Den delte ressursen må subsidieres på annen måte, ellers blir den ikke opprettet.
Når Free Rider-problemet oppstår
Free rider-problemet som et økonomisk problem oppstår bare under visse forhold:
– Når alle kan konsumere en ressurs i ubegrensede mengder.
– Når ingen kan begrense andres forbruk.
– Når noen skal produsere og vedlikeholde ressursen. Det vil si at det ikke er en naturlig innsjø, det er et svømmebasseng, og noen måtte påta seg bygging og vedlikehold.
Økonomer påpeker at ingen virksomhet frivillig ville produsere varer eller tjenester under disse forholdene. Når gratispassasjerproblemet dukker opp, trekker bedrifter seg unna. Enten vil den delte ressursen ikke bli gitt, eller en offentlig etat må gi den ved bruk av skattebetalernes midler.
Som et økonomisk problem oppstår problemet når alle kan konsumere en ressurs i ubegrensede mengder, ingen kan begrense andres forbruk, men noen må produsere og vedlikeholde ressursen.
På den positive siden vil noen mennesker i alle lokalsamfunn vise at de føler et ansvar for å betale sin rettferdige del. En kombinasjon av høy tillit, positiv gjensidighet og en følelse av kollektiv plikt gjør dem villige til å betale sin rettferdige del.
##Beyond Economics
Free rider-problemet kan dukke opp når ressursen er delt av alle og gratis for alle. som luft. Hvis et samfunn setter frivillige forurensningsstandarder som oppmuntrer alle innbyggere til å kutte ned på karbonbasert drivstoff, vil mange reagere positivt. Men noen vil nekte å endre vanene sine. Hvis nok følger standardene, vil luftkvaliteten bli bedre og alle innbyggerne vil ha like stor nytte, også frikjørerne.
Løsninger på gratiskjøringsproblemet
Fellesskap som står overfor et gratiskjøringsproblem kan prøve en av flere løsninger.
– Regjeringen tar tak i problemet ved å samle inn og dele ut skattekroner for å subsidiere offentlige tjenester. Teoretisk sett er skatter proporsjonale med inntekt, så rettferdig kostnadsdeling kan oppnås.
– Fellesskap kan gjøre om den offentlige ressursen sin til en privat eller klubbressurs, ved å kreve avgifter for å sikre at alle som bruker den, bidrar til den.
– Fellesskap kan pålegge alle en liten avgift. Dette vil begrense overforbruk og kan over tid til og med anspore til altruistisk atferd. Det vil si at mange kanskje liker ideen om å gi et lite bidrag til en ressurs de bruker.
##Høydepunkter
– Free riding regnes som en fiasko i det konvensjonelle frimarkedssystemet.
- Det oppstår når noen medlemmer av et fellesskap ikke klarer å bidra med rettferdig andel problemet til kostnadene for en delt ressurs.
– Deres manglende bidrag gjør ressursen økonomisk umulig å produsere.
