Giffen Bra

Hva er en Giffen bra?

En Giffen-vare er et lavinntekt, ikke-luksusprodukt som trosser standard økonomisk og forbrukeretterspørselsteori. Etterspørselen etter Giffen-varer stiger når prisen stiger og synker når prisen faller. I økonometri resulterer dette i en oppoverskrånende etterspørselskurve, i strid med de grunnleggende etterspørselslovene som skaper en nedoverskrånende etterspørselskurve.

Begrepet "Giffen-varer" ble laget på slutten av 1800-tallet, oppkalt etter den kjente skotske økonomen, statistikeren og journalisten Sir Robert Giffen. Konseptet med Giffen-varer fokuserer på lavinntekt, ikke-luksusprodukter som har svært få nære substitutter. Giffen-varer kan sammenlignes med Veblen-varer som på samme måte trosser standard økonomisk og forbrukeretterspørselsteori, men fokuserer på luksusvarer.

Eksempler på Giffen-varer kan inkludere brød, ris og hvete. Disse varene er vanligvis essensielle med noen få nærdimensjonale erstatninger til samme prisnivå.

Forstå Giffen-varer

Giffen-varer er en sjeldenhet innen økonomi fordi tilbud og etterspørsel etter disse varene er motsatt av standardkonvensjoner. Giffen-varer kan være et resultat av flere markedsvariabler inkludert tilbud, etterspørsel, pris, inntekt og substitusjon. Alle disse variablene er sentrale i de grunnleggende teoriene om tilbuds- og etterspørselsøkonomi. Eksempler på Giffen-varer er en studie av effektene av disse variablene på lavinntektsvarer som ikke er luksusvarer som resulterer i en oppadgående etterspørselskurve.

Tilbud og etterspørsel

Lovene om tilbud og etterspørsel styrer makro- og mikroøkonomiske teorier. Økonomer har funnet ut at når prisene stiger, faller etterspørselen og skaper en nedadgående kurve. Når prisene faller, forventes etterspørselen å øke og skape en oppadgående kurve. Inntekt kan dempe disse resultatene litt, og flater ut kurver siden mer personlig inntekt kan resultere i ulik atferd. Substitusjon og substitusjonseffekt kan også være betydelig. Siden det vanligvis finnes substitutter for de fleste varer, bidrar substitusjonseffekten til å styrke argumentasjonen for standard tilbud og etterspørsel.

Når det gjelder Giffen-varer, kan inntektseffekten være betydelig, mens substitusjonseffekten også har effekt. Med Giffen-varer er etterspørselskurven skrånende oppover som viser mer etterspørsel til høyere priser. Siden det er få erstatninger for Giffen-varer, fortsetter forbrukerne å være villige til å kjøpe en Giffen-vare når prisen stiger. Giffen-varer er vanligvis også essensielle varer som da inkluderer både inntektseffekten og en høyere prissubstitusjonseffekt. Siden Giffen-varer er essensielle, er forbrukerne villige til å betale mer for dem, men dette begrenser også disponibel inntekt, noe som gjør kjøp av litt høyere alternativer enda mer utenfor rekkevidde. Derfor kjøper forbrukerne enda mer av Giffen-varen. Samlet sett virker både inntekts- og substitusjonseffektene for å skape ukonvensjonelle tilbud og etterspørselsresultater.

Historisk forskning og Giffen gode eksempler

I sin lærebok Principles of Economics beskrev økonom Alfred Marshall Robert Giffens arbeid i sammenheng med at brød steg i pris fordi folk manglet inntekt til å kjøpe kjøtt. Imidlertid ble kjøttbrødeksemplet i 1947 utfordret av George J. Stigler i sin artikkel "Notes on the History of the Giffen Paradox." Et annet eksempel på eksistensen av en Giffen-vare ble tilbudt av en studie fra 2007 forfattet av Harvard-økonomene Robert Jensen og Nolan Miller, som utførte et felteksperiment i Hunan-provinsen i Kina, hvor ris er et kosttilskudd, og i Gansu-provinsen, hvor hvete er stiften. Tilfeldig utvalgte husholdninger i begge provinser fikk utdelt kuponger som subsidierte innkjøp av deres respektive hovedmat.

Jensen og Miller fant sterke bevis på Giffen-oppførsel utvist av Hunan-husholdninger med hensyn til ris. Å senke prisen på ris gjennom tilskuddet forårsaket redusert etterspørsel fra husholdningene etter risen, mens å øke prisen ved å fjerne tilskuddet hadde motsatt effekt. Imidlertid var bevisene for hvete i Gansu svakere.

Giffen-varer vs. Veblen Varer

Både Giffen-varer og Veblen-varer er ikke-vanlige varer som trosser standard tilbud og etterspørsel-konvensjoner. Med både Giffen- og Veblen-varer er et produkts etterspørselskurve skrånende oppover. Inntekt og substitusjon er nøkkelfaktorer for å forklare økonometrikken til den oppadgående skrånende etterspørselskurven for Giffen-varer som diskutert.

Veblen-varer har også en oppadgående etterspørselskurve, men med litt andre påvirkninger. Veblen-varer er premiumprodukt, luksusvarer. Eksempler kan inkludere kjendis-godkjente parfymer eller fine viner. Med disse varene er deres høye pris forbundet med et høy sosial statussymbol. Som sådan finner høyinntektsforbrukere disse varene mer attraktive til en høyere pris. Inntektseffekten har liten innvirkning på disse varene fordi inntekt ikke er en faktor. Substitusjon er også en minimal faktor fordi varene generelt er statussymboler og ikke kryssdimensjonale.

##Høydepunkter

– Etterspørselen etter Giffen-varer er sterkt preget av mangel på nære substitutter og inntektspress.

– Veblen-varer ligner på Giffen-varer men med fokus på luksusvarer.

• En Giffen-vare har en oppoverskrående etterspørselskurve som er i strid med de grunnleggende etterspørselslovene som er basert på en nedoverskrående etterspørselskurve.

– En Giffen-vare er et lavinntekt, ikke-luksusprodukt som etterspørselen øker ettersom prisen øker og omvendt.