Investeringsklima
Hva er investeringsklima?
Investeringsklima refererer til de økonomiske, finansielle og sosiopolitiske forholdene i et land eller en region som påvirker hvorvidt enkeltpersoner, banker og institusjoner er villige til å låne ut og skaffe seg en eierandel (dvs. investere) i virksomhetene som opererer der.
Investeringsklimaet påvirkes av flere indirekte faktorer, inkludert fattigdomsnivå, kriminalitet, infrastruktur, arbeidsstyrkedeltakelse, nasjonale sikkerhetshensyn, politisk (u)stabilitet, regimeusikkerhet, skatter, likviditet og stabilitet i finansmarkedene, rettsstat, eiendomsrett.,. reguleringsmiljø, offentlig åpenhet og offentlig ansvarlighet.
Forstå investeringsklima
Et ugunstig investeringsklima er en av de mange hindringene som underutviklede nasjoner står overfor. Reguleringsreform er ofte en nøkkelkomponent for å fjerne hindringene for investeringer. En rekke ideelle organisasjoner er etablert for å forbedre investeringsklimaet og stimulere til økonomisk utvikling i disse landene.
Noen investorer er også villige til å ta på seg det høye nivået av risiko og volatilitet forbundet med å investere i et ugunstig klima på grunn av potensialet for at den høye risikoen vil bli belønnet med høy avkastning.
Et vanskelig aspekt ved å forstå og bedømme investeringsklimaet i et land eller en region er at styring er et vidt begrep som kan praktiseres effektivt på forskjellige måter. Det finnes også forskjellige typer styring, fra politisk styring (type politisk system, konstitusjonelt oppsett, forhold mellom stat og samfunn), økonomisk styring (statlige institusjoner som regulerer økonomien, konkurranse, eiendoms- og kontraktsrettigheter) og bedrifter. styring (nasjonale lover og selskapslover og praksis som bestemmer bedriftens atferd, aksjonærrettigheter, offentliggjøring og åpenhet, regnskapsstandarder).
For å komplisere saker, spiller hver side av styringen ut av den andre, så det å vurdere et gitt investeringsklima må gjøres fra sak til sak.
Bedømme et investeringsklima
For at enkeltpersoner, banker og institusjoner skal føle seg komfortable med å investere i et gitt investeringsklima, må de ha en rimelig forventning om forhold som gjør at investeringene deres kan trives og utvides.
På steder der staten ikke sørger for visse viktige offentlige forretningsinfrastrukturer – slik som forsvarlig regulering, markedsstøttende lover som implementeres rettferdig av ærlige og veltrente og upartiske dommere, og et transparent anskaffelsessystem – nivået av nødvendig tillit til investeringsklima kan ikke etableres. Kort sagt, privat sektor trenger en effektiv stat som gjør det mulig å fungere effektivt og rettferdig.
Hvis staten ikke kan stole på å gi det sikkerheten, blir det problematisk å drive virksomhet i stor skala. Det trengs klare spilleregler for hvordan staten samhandler med privat sektor. Det må være like konkurransevilkår og plattformer for konstruktiv dialog mellom statlige agenter og private virksomheter.
Høydepunkter
Evaluering av investeringsklimaet kombinerer både kvantitative og kvalitative vurderinger på tvers av en rekke dimensjoner.
Når en potensiell investor møter mange hindringer (som i underutviklede nasjoner, som delvis kan skyldes politisk ustabilitet eller dårlig infrastruktur), kan investeringsklimaet anses som ugunstig.
Investeringsklimaet er et lands eller regions sosioøkonomiske og politiske landskap når det gjelder gunstige investeringer og utlån.
