Kunnskapsøkonomi

Hva er kunnskapsøkonomien?

Kunnskapsøkonomien er et system for forbruk og produksjon som er basert på intellektuell kapital. Spesielt refererer det til evnen til å utnytte vitenskapelige oppdagelser og anvendt forskning.

Kunnskapsøkonomien representerer en stor andel av aktiviteten i de fleste høyt utviklede økonomier. I en kunnskapsøkonomi kan en betydelig verdikomponent bestå av immaterielle eiendeler som verdien av arbeidernes kunnskap eller åndsverk.

Forstå kunnskapsøkonomien

Utviklingsøkonomier har en tendens til å være sterkt fokusert på landbruk og produksjon, mens høyt utviklede land har en større andel tjenesterelaterte aktiviteter. Dette inkluderer kunnskapsbaserte økonomiske aktiviteter som forskning, teknisk støtte og rådgivning.

Kunnskapsøkonomien er markedsplassen for produksjon og salg av vitenskapelige og tekniske funn. Denne kunnskapen kan kommodifiseres i form av patenter eller andre immaterielle rettigheter. Produsentene av slik informasjon, som vitenskapelige eksperter og forskningslaboratorier, regnes også som en del av kunnskapsøkonomien.

Bayh-Dole Act fra 1980 var et stort vendepunkt i behandlingen av intellektuell eiendom i USA fordi den tillot universiteter å beholde eiendomsretten til oppfinnelser eller funn gjort med føderal FoU-finansiering og å forhandle frem eksklusive lisenser.

Takket være globaliseringen har verdensøkonomien blitt mer kunnskapsbasert, og har med seg beste praksis fra hvert lands økonomi. Dessuten skaper kunnskapsbaserte faktorer en sammenkoblet og global økonomi der menneskelig ekspertise og forretningshemmeligheter anses som viktige økonomiske ressurser.

Det er imidlertid viktig å merke seg at generelt aksepterte regnskapsprinsipper (GAAP) ikke tillater selskaper å inkludere disse eiendelene i balansen.

Den moderne kommersialiseringen av akademisk forskning og grunnleggende vitenskap har sine røtter i regjeringer som søker militære fordeler.

Kunnskapsøkonomi og menneskelig kapital

Kunnskapsøkonomien tar for seg hvordan utdanning og kunnskap - det vil si " menneskelig kapital " - kan tjene som en produktiv eiendel eller forretningsprodukt som skal selges og eksporteres for å gi profitt for enkeltpersoner, bedrifter og økonomien.

Denne komponenten av økonomien er i stor grad avhengig av intellektuelle evner i stedet for naturressurser eller fysiske bidrag. I kunnskapsøkonomien fremmer produkter og tjenester som er basert på intellektuell ekspertise tekniske og vitenskapelige felt, og oppmuntrer til innovasjon i økonomien som helhet.

Verdensbanken definerer kunnskapsøkonomier i henhold til fire pilarer:

1. Institusjonelle strukturer som gir insentiver til entreprenørskap og bruk av kunnskap

2. Tilgjengelighet av kvalifisert arbeidskraft og et godt utdanningssystem

3. Tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) infrastruktur

4. Et levende innovasjonslandskap som inkluderer akademia, privat sektor og sivilsamfunn.

Eksempel på en kunnskapsøkonomi

Akademiske institusjoner, selskaper som driver med forskning og utvikling (FoU), programmerere som utvikler ny programvare og søkemotorer for data, og helsearbeidere som bruker digitale data for å forbedre behandlinger er alle komponenter i en kunnskapsøkonomi.

Disse økonomimeglerne videreformidler resultatene av forskningen sin til arbeidere innen mer tradisjonelle felt, for eksempel bønder som bruker programvareapplikasjoner og digitale løsninger for å administrere avlingene sine bedre, avanserte teknologibaserte medisinske prosedyrer som robotassistentoperasjoner, eller skoler som tilbyr digitale studiehjelpemidler og nettkurs for studenter.

Høydepunkter

– Kunnskapsøkonomien ligger i skjæringspunktet mellom privat entreprenørskap, akademia, og statlig sponset forskning.

– En kunnskapsøkonomi er avhengig av kvalifisert arbeidskraft og utdanning, sterke kommunikasjonsnettverk, og institusjonelle strukturer som stimulerer til innovasjon.

– Kunnskapsrelaterte næringer står for en stor andel av aktiviteten i de fleste høyt utviklede land.

– Kunnskapsøkonomien beskriver samtidens kommersialisering av vitenskap og akademisk vitenskap.

– I kunnskapsøkonomien kommodifiseres innovasjon basert på forskning via patenter og andre former for åndsverk.

FAQ

Hvilket land har den største kunnskapsøkonomien?

Faktorene til en kunnskapsøkonomi måles av FNs utviklingsprograms Global Knowledge Index, som erstattet World Bank Knowledge Economy Index etter 2012. Denne beregningen skårer hvert land basert på «muliggjørende faktorer» for kunnskapsøkonomien, som utdanningsnivåer, teknisk og yrkesrettet opplæring, innovasjon og kommunikasjonsteknologi. I følge den siste utgaven er Sveits den topprangerte kunnskapsøkonomien med en totalscore på 71,5 %. De to neste er Sverige og USA med score på 70,0 hver.

Hva er de mest verdifulle ferdighetene i kunnskapsøkonomien?

Mens høyere utdanning og teknisk opplæring er åpenbare eiendeler, er kommunikasjon og teamarbeid også essensielle ferdigheter for en kunnskapsbasert økonomi, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Siden det er usannsynlig at en enkelt kunnskapsarbeider kan generere banebrytende innovasjoner alene, er disse mellommenneskelige og arbeidsplasskompetansene avgjørende for å overleve på en kunnskapsbasert arbeidsplass.

Hvor stor er kunnskapsøkonomien?

Fordi det ikke er en klart definert kategori som for eksempel produksjon, er det vanskelig å sette en eksakt prislapp på den globale kunnskapsøkonomien. Det er imidlertid mulig å få et grovt anslag ved å måle noen av hovedkomponentene i kunnskapsøkonomien. I USA er det totale markedet for intellektuell eiendom verdt 6,6 billioner dollar, ifølge US Chamber of Commerce, og IP-intensive industrier står for over en tredjedel av BNP. Markedsstørrelsen til landets høyere utdanningsinstitusjoner står for ytterligere 568 milliarder dollar.