Olje først på plass (OIIP)

Hva betyr olje i utgangspunktet på plass?

Olje initialt på plass (OIIP) er mengden råolje som først antas å være i et reservoar. Olje på plass i utgangspunktet skiller seg fra oljereserver, da OIIP refererer til den totale mengden olje som potensielt er i et reservoar og ikke mengden olje som kan utvinnes. Beregning av OIIP krever at ingeniører bestemmer hvor porøs bergarten som omgir oljen er, hvor høy vannmetning kan være og netto bergartvolum i reservoaret. Tallene for de nevnte faktorene fastsettes ved å gjennomføre en serie prøveøvelser rundt reservoaret.

Forstå OI Initially in Place (OIIP)

Olje som opprinnelig er på plass, er enklere kjent som olje på plass (OIP). Det er også referert til med noen få varianter. Lagertankolje initialt på plass (STOIIP) er den samme volumetriske beregningen med det presisert at volumet som estimeres er volumet fylt av den utvunnede oljen ved overflatetemperatur og trykk i stedet for det komprimerte volumet råoljen fyller i reservoaret pga. til geologisk trykk. Original gass in place (OGIP) er igjen den samme volumetriske beregningen, men for naturgassreservoarer. Til slutt er hydrokarboner initialt på plass (HCIIP) den generiske betegnelsen som kan brukes for både olje og gass når man gjør en volumetrisk beregning for å estimere innholdet på en potensiell boreplass.

Viktigheten av olje i utgangspunktet på plass (OIIP)

Å bestemme olje i utgangspunktet er en av hovedkomponentene tatt i betraktning av analytikere som bestemmer økonomien ved utvikling av oljefelt. Olje som opprinnelig er på plass, antyder potensialet til et reservoar. Dette er et kritisk datapunkt, men det er bare starten på analysen før beslutningen om å bore eller sitte på en leiekontrakt. Olje på plass i første omgang gir et oljeselskap et estimat på det totale antallet fat som sitter under de ulike leieavtalene. Hvis all oljen som opprinnelig var på plass var utvinnbar,. ville oljeselskapene bare måtte starte ved sitt største reservoar og jobbe seg ned til det minste, og prøve å holde borekostnadene faste underveis. I virkeligheten vil bare en del av oljen som opprinnelig var på plass noensinne bli utvunnet, og egenskapene til formasjonen vil påvirke borekostnadene.

Så å analysere olje som er på plass i utgangspunktet er utløseren for videre analyse av hvor mye av OIIP som kan utvinnes med dagens teknologi. Den estimerte utvinnbare oljen for et reservoar vil tillate oljeselskapet som eier leiekontrakten å avgjøre om dagens priser støtter boring og produksjon. For eksempel, hvis et oljeselskap bare kan være i stand til å utvinne 50 % av oljen i utgangspunktet med dagens teknologi, kan det være fornuftig å flytte disse hektarene inn i sine sannsynlige reserver og holde dem for fremtidig utvikling. Selskapet kan da bruke pengene som spares ved å ikke bore det reservoaret til å tappe et annet med bedre totalproduksjon for borekostnadene. Hvis imidlertid de globale oljeprisene stiger, kan reservoaret settes i produksjon ganske enkelt fordi den nye prisen gjør kostnadene ved å få de 50% opp av bakken økonomisk. Av denne grunn revurderer oljeselskapene kontinuerlig sine leiebeholdninger og den opprinnelige oljen mot globale priser for å ta beslutninger om hvor og når de skal bore.