Konstitusjonell økonomi (CE)

Hva er konstitusjonell økonomi (CE)

Konstitusjonell økonomi er en gren av økonomi som fokuserer på den økonomiske analysen av den konstitusjonelle loven til en stat. Folk ser ofte på dette faget som forskjellig fra mer tradisjonelle former for økonomi, fordi det fokuserer spesifikt på måtene de konstitusjonelle reglene og økonomiske politikkene til en stat drar nytte av og begrenser de økonomiske rettighetene til innbyggerne.

Forstå konstitusjonell økonomi (CE)

Konstitusjonell økonomi dukket opp på 1980-tallet som et felt for økonomisk studie som undersøkte de økonomiske forholdene slik de er konstruert og begrenset innenfor rammen av en stats grunnlov. Konstitusjonelle økonomiske prinsipper brukes til å estimere hvordan et land eller politisk system vil vokse økonomisk siden en grunnlov begrenser hvilke aktiviteter enkeltpersoner og bedrifter lovlig kan delta i.

Selv om begrepet først ble laget av økonomen Richard McKenzie i 1982, utviklet en annen økonom, James M. Buchanan,. konseptet og bidro til å etablere konstitusjonell økonomi som sin egen underdisiplin innen akademisk økonomi. I 1986 ble Buchanan tildelt Nobelprisen i økonomi for å utvikle "de kontraktsmessige og konstitusjonelle grunnlagene for teorien om økonomisk og politisk beslutningstaking."

Fordi konstitusjonell økonomi studerer hvordan juridiske rammer påvirker og påvirker økonomisk utvikling, brukes feltet ofte til utviklingsland og land med skiftende politiske systemer.

Opprinnelsen til CE

Konstitusjonell økonomi blir vanligvis sett på som en direkte etterkommer av teorien om offentlig valg, som har sin opprinnelse på 1800-tallet og bekymrer seg for måtene økonomiske verktøy organiserer og påvirker politisk atferd på.

En av de definerende tekstene i teorien om offentlig valg, The Calculus of Consent: Logical Foundations of Constitutional Democracy, ble utgitt i 1962 av James M. Buchanan og Gordon Tullock. Citert av Buchanan som en "politikk uten romantikk", undersøker teorien om offentlig valg de økonomiske funksjonene og spenningene mellom borgere, regjeringen og personene som utgjør styrende organer.

For eksempel ville offentlige valgøkonomer undersøke det teoretiske grunnlaget for måtene regjeringstjenestemenn bruker sine posisjoner på til å legge frem sine egne økonomiske interesser, samtidig som de forfølger mål om offentlig gode. Prinsipper for offentlig valgteori blir ofte påberopt når de forklarer økonomiske beslutninger til styrende organer som virker i konflikt med ønskene til en demokratisk velgermasse, som svinetønneprosjekter og engasjementet til politiske lobbyister.

I tillegg til Buchanan har mange offentlige valgteoretikere blitt tildelt Nobelpriser i økonomi, inkludert George Stigler i 1982, Gary Becker i 1992, Vernon Smith i 2002 og Elinor Ostrom i 2009.