Først inn, først ut (FIFO)

Hva er først inn, først ut (FIFO)?

First In, First Out, ofte kjent som FIFO, er en formuesforvaltnings- og verdsettelsesmetode der eiendeler produsert eller anskaffet først selges, brukes eller avhendes først.

Skattemessig legger FIFO til grunn at eiendeler med de eldste kostnadene inngår i resultatregnskapets varekostnad (COGS). De gjenværende varelagermidlene matches med eiendelene som sist ble kjøpt eller produsert.

Forstå først inn, først ut (FIFO)

FIFO-metoden brukes for kostnadsflytforutsetninger. I produksjon, ettersom varer går videre til senere utviklingsstadier og ferdige lagervarer selges, må de tilknyttede kostnadene med det produktet innregnes som en kostnad. Under FIFO forutsettes det at kostnaden for varelager som ble kjøpt først, innregnes først. Dollarverdien av total beholdning synker i denne prosessen fordi beholdningen er fjernet fra selskapets eierskap. Kostnadene knyttet til varelageret kan beregnes på flere måter – en er FIFO-metoden.

Typiske økonomiske situasjoner involverer inflasjonsmarkeder og stigende priser. I denne situasjonen, hvis FIFO tilordner de eldste kostnadene til kostnaden for solgte varer, vil disse eldste kostnadene teoretisk prises lavere enn det siste varelageret som ble kjøpt til gjeldende oppblåste priser. Denne lavere kostnaden resulterer i høyere nettoinntekt. Dessuten, fordi den nyeste beholdningen ble kjøpt til generelt høyere priser, er sluttbeholdningsbalansen oppblåst.

Eksempel på FIFO

Varelager tilordnes kostnader etter hvert som varer klargjøres for salg. Dette kan skje gjennom kjøp av varelager eller produksjonskostnader, gjennom kjøp av materialer og utnyttelse av arbeidskraft. Disse tildelte kostnadene er basert på rekkefølgen produktet ble brukt i, og for FIFO er det basert på hva som kom først.

Tenk deg om et selskap kjøpte 100 varer for $10 hver, og senere kjøpte 100 varer til for $15 hver. Deretter solgte selskapet 60 varer. Under FIFO-metoden er kostnaden for solgte varer for hver av de 60 varene $10/enhet fordi de første varene som kjøpes er de første varene som selges. Av de 140 gjenværende varene på lageret er verdien av 40 varer $10/enhet og verdien av 100 varer er $15/enhet. Dette er fordi varelager er tilordnet den siste kostnaden under FIFO-metoden.

Med denne gjenværende beholdningen på 140 enheter, la oss si at selskapet selger ytterligere 50 varer. Prisen på varer som selges for 40 av disse varene er $10, og hele den første ordren på 100 enheter er solgt. De andre 10 enhetene som selges har en pris på $15 hver, og de resterende 90 enhetene i varelageret er verdsatt til $15 hver (den siste prisen som ble betalt).

FIFO-metoden følger logikken at for å unngå foreldelse, vil et selskap selge de eldste varebeholdningen først og opprettholde de nyeste varene i beholdningen. Selv om den faktiske beholdningsvurderingsmetoden som brukes ikke trenger å følge den faktiske strømmen av beholdning gjennom et selskap, må en enhet kunne støtte hvorfor den valgte bruken av en bestemt beholdningsvurderingsmetode.

##FIFO vs. Andre verdsettelsesmetoder

###LIFO

Lagervurderingsmetoden motsatt av FIFO er LIFO,. der den siste varen kjøpt eller anskaffet er den første varen ut. I inflasjonsøkonomier resulterer dette i deflerte nettoinntektskostnader og lavere sluttsaldo i varelager sammenlignet med FIFO.

###Gjennomsnittlig kostnadsbeholdning

Den gjennomsnittlige kostnadsbeholdningsmetoden tildeler den samme kostnaden til hver vare. Gjennomsnittskostnadsmetoden beregnes ved å dele varekostnaden på varelageret med det totale antallet varer som er tilgjengelig for salg. Dette resulterer i nettoinntekt og sluttbeholdning mellom FIFO og LIFO.

Spesifikk inventarsporing

Til slutt brukes spesifikk inventarsporing når alle komponenter som kan henføres til et ferdig produkt er kjent. Hvis alle delene ikke er kjent, er bruk av en hvilken som helst metode fra FIFO, LIFO eller gjennomsnittlig kostnad passende.

##Høydepunkter

Ofte i et inflasjonsmarked henføres lavere, eldre kostnader til varekostnaden etter FIFO-metoden, noe som gir en høyere nettoinntekt enn om LIFO ble brukt.

– Et alternativ til FIFO, LIFO er en regnskapsmetode der eiendeler kjøpt eller kjøpt sist avhendes først.

First In, First Out (FIFO) er en regnskapsmetode der eiendeler som er kjøpt eller anskaffet først, avhendes først.
FIFO forutsetter at restbeholdningen består av varer kjøpt sist.

##FAQ

Hva er fordelene med først inn, først ut (FIFO)?

Den åpenbare fordelen med FIFO er at det er den mest brukte metoden for å verdsette inventar globalt. Det er også den mest nøyaktige metoden for å justere den forventede kostnadsflyten med den faktiske varestrømmen, som gir bedrifter et mer sannsynelig bilde av lagerkostnadene. Videre reduserer det virkningen av inflasjon, forutsatt at kostnaden ved å kjøpe nyere inventar vil være høyere enn innkjøpskostnaden for eldre inventar. Til slutt reduserer det foreldelse av inventar.

Når brukes først inn, først ut (FIFO)?

FIFO-metoden brukes for kostnadsflytforutsetninger. I produksjon, ettersom varer går videre til senere utviklingsstadier og ferdige lagervarer selges, må de tilknyttede kostnadene med det produktet innregnes som en kostnad. Under FIFO antas det at kostnaden for varebeholdningen som ble kjøpt først, vil bli regnskapsført først, noe som senker dollarverdien av total beholdning.

Hva er de andre metodene for beholdningsvurdering?

Det motsatte av FIFO er LIFO (Last In, First Out), der den siste varen som er kjøpt eller anskaffet er den første varen ut. I inflasjonsøkonomier resulterer dette i deflerte nettoinntektskostnader og lavere sluttsaldo i varelager sammenlignet med FIFO. Gjennomsnittlig kostnadsbeholdning er en annen metode som tildeler den samme kostnaden til hver vare og resulterer i nettoinntekt og sluttbeholdningssaldo mellom FIFO og LIFO. Til slutt brukes spesifikk inventarsporing kun når alle komponenter som kan tilskrives et ferdig produkt er kjent.