Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Hva er bruttonasjonalprodukt (BNP)?

Enkelt sagt søker bruttonasjonalprodukt (BNP) å måle et lands økonomiske produksjon i løpet av en bestemt tidsperiode. BNP representerer den totale penge- eller markedsverdien av alle endelige varer og tjenester produsert (og solgt på markedet) innenfor et lands grenser i løpet av en periode (vanligvis ett år). Mellomprodukter og tjenester – de som brukes i produksjonen av sluttvarer og tjenester – blir utelatt fra BNP for å forhindre dobbelttelling.

Beregningen av et lands BNP omfatter alt privat og offentlig forbruk, offentlige utgifter, investeringer, tillegg til private bedriftsbeholdninger, innbetalte byggekostnader og utenrikshandelsbalansen. (Eksporten legges til verdien og importen trekkes fra.) Handelsbalansen i utlandet er en spesielt viktig komponent i BNP.

Et lands BNP har en tendens til å øke når den totale verdien av varer og tjenester som innenlandske produsenter selger til utlandet (eksport) overstiger den totale verdien av utenlandske varer og tjenester som innenlandske forbrukere kjøper (importerer). Denne situasjonen utgjør et handelsoverskudd. Et handelsunderskudd oppstår hvis beløpet brukt på import er større enn de totale inntektene som produseres ved å selge eksport. Å ha et handelsunderskudd kan redusere et lands BNP.

Selv om det ikke er direkte et mål på BNP, vurderer økonomer også kjøpekraftsparitet (PPP) for å se hvordan ett lands BNP måler seg i «internasjonale dollar». Beregningen av PPP justerer for forskjeller i lokale priser og levekostnader for å gjøre sammenligninger på tvers av land av reell produksjon, realinntekt og levestandard.

Hva betyr høye og lave BNP?

Land med større BNP genererer flere varer og tjenester innenfor sine grenser. De har også vanligvis en høyere levestandard. Mange politiske ledere ser på BNP-vekst som et viktig mål på nasjonal suksess og bruker ofte «BNP-vekst» og «økonomisk vekst» om hverandre. Imidlertid hevder mange økonomer at BNP har for mange begrensninger til å være en effektiv proxy for generell økonomisk suksess, langt mindre den mer generelle suksessen til et samfunn.

BNP-vekst blir ofte sett på som et mål på den generelle helsen til en økonomi. Et tall i området 3 % BNP-vekst anses som sunt, mens en BNP-vekstfaktor alt fra 0 % til rundt 2,7 % anses som middelmådig.

En negativ BNP-vekst kan indikere en økonomi som sliter. En grov tommelfingerregel er at to kvartaler på rad med negativ BNP-vekst utgjør en resesjon. Det er imidlertid viktig å huske på at et negativt BNP-tall kan skyldes midlertidige faktorer som dårlig vær, en lagerkorreksjon eller en global pandemi som COVID-19.

Hvordan bruker investorer BNP?

BNPs markedspåvirkning er generelt begrenset fordi det er et "bakoverskuende" mål. Imidlertid kan BNP-data påvirke markedene hvis de faktiske tallene avviker vesentlig fra forventningene. BNP gir en direkte indikasjon på helsen til økonomien, slik at bedrifter kan bruke BNP som en guide til sin forretningsstrategi.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) vurderer vekstraten og annen BNP-statistikk når de bestemmer hvilken pengepolitikk som skal implementeres. Hvis vekstraten avtar, kan Fed bruke en ekspansiv pengepolitikk for å prøve å øke økonomien. Hvis vekstraten er robust, kan Fed bruke monetære verktøy for å bremse ting med mål om å forhindre inflasjon.

Investorer bruker BNP som ett rammeverk for beslutningstaking. Bedriftens fortjeneste og lagerdata i det amerikanske handelsdepartementets kvartalsvise BNP-rapporter er en stor ressurs for aksjeinvestorer fordi begge kategoriene viser total vekst i perioden. Bedriftsresultatdataene gir også overskudd før skatt, driftskontantstrømmer og sammenbrudd for alle viktige sektorer av økonomien.

De som er interessert i internasjonale investeringer kan sammenligne BNP-vekstratene til forskjellige land når de vurderer aktivaallokering. Internasjonale investorer kan også bruke BNP-data når de velger om de skal investere i raskt voksende økonomier i utlandet – og i så fall hvilke. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tilbyr et tilpassbart diagram der du kan utforske mange fasetter av BNP etter land.

Når måles BNP?

I USA utgir regjeringen et årlig BNP-anslag for hvert regnskapskvartal og for kalenderåret. Handelsdepartementet utgir estimater for BNP én gang per kvartal. Men det er litt mer komplisert enn som så fordi handelsdepartementet gir ut tre forskjellige estimater hvert kvartal.

Det første anslaget, kalt forhåndsrapporten, kommer ut på den siste virkedagen i de følgende månedene:

januar for fjerde kvartal året før

april for første kvartal

juli for andre kvartal

oktober for tredje kvartal

Det andre estimatet, kalt den foreløpige rapporten, utgis en måned senere, på den siste virkedagen i følgende måneder:

februar for fjerde kvartal året før
mai for første kvartal
august for andre kvartal

-November for tredje kvartal

Det tredje og siste anslaget kalles passende sluttrapporten. Endelige rapporter utgis én måned etter de foreløpige rapportene, på den siste virkedagen i følgende måneder:

mars for fjerde kvartal året før

juni for første kvartal
september for andre kvartal

– desember for tredje kvartal

Det er mange estimater for USAs BNP å velge mellom! Men nøyaktig hva fanger disse estimatene, og hvordan brukes denne informasjonen?

Hva utelater BNP?

Som vi har sagt, er bruttonasjonalprodukt bare et pengemål på markedsverdien av alle de endelige varene og tjenestene som produseres i et land i en bestemt tidsperiode. BNP regnes som den viktigste indikatoren på økonomisk aktivitet, men den kommer ikke til å gi et godt mål på folks materielle velvære.

Et høyere BNP er vanligvis forbundet med større økonomiske muligheter og en forbedret levestandard. Imidlertid kan et land ha et høyt BNP mens det fortsatt er et uønsket sted å bo på grunn av problemer som forurensning, begrensede friheter eller generell miljøforringelse. Dette er grunnen til at økonomer, analytikere og politikere ofte vurderer andre målinger i tillegg til BNP.

For eksempel, hvis et land har et høyt samlet BNP, men et lavt BNP per innbygger, kan betydelig rikdom være konsentrert i hendene på svært få mennesker. FNs menneskelige utviklingsindeks (HDI) er en vurdering av økonomisk utvikling som kan vurderes sammen med BNP for å få et mer robust bilde av livskvaliteten for et lands innbyggere.

Andre målinger som forsøker å adressere manglene ved BNP inkluderer Genuine Progress Indicator og Gross National Happiness Index. Her er en titt på hvordan slike målinger ble påvirket av den globale COVID-19-pandemien.

Siden siste halvdel av 1900-tallet har økonomer og andre lett etter måter å gjøre rede for det faktum at BNP utelater alt frivillig arbeid og annet ulønnet arbeid. Dette betyr at alt av følgende er utelatt fra BNP-tall:

Ulønnet arbeid utført i familien, som barnepass, husarbeid og hagearbeid
Omsorg gitt av familiemedlemmer for personer med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemmede eldre

– Alt frivillig arbeid

Ikke-pengekompensert arbeid, for eksempel arbeid utført i stedet for husleie
Varer som ikke er produsert for salg på markedsplassen, for eksempel kunstverk produsert som gave eller som premie for et veldedighetsarrangement
Byttevarer og tjenester

– Svartebørsaktiviteter som piratkopierte filmer og musikk

Ulovlige aktiviteter som narkotikasalg
Salg av brukte varer

Urapporterte transaksjoner, som for eksempel å jobbe ulovlig (ikke registrert for skatt og trygd), er inkludert i BNP gjennom estimater. Et eksempel kan være kontantbetalinger til en renholder hvis arbeid ikke er oppgitt.

3 Ulike typer BNP

BNP kan måles på flere måter, inkludert nominelt BNP, reelt BNP og BNP per innbygger.

1. Nominelt BNP

Nominelt BNP er en vurdering av økonomisk produksjon i en økonomi som inkluderer løpende priser i sin beregning. Med andre ord fjerner den ikke inflasjonen eller tempoet i stigende priser, noe som kan blåse opp veksttallet. Alle varer og tjenester regnet i nominelt BNP verdsettes til prisene som disse varene og tjenestene faktisk solgte for det året. Nominelt BNP vurderes i enten lokal valuta eller amerikanske dollar til valutamarkedskurser for å sammenligne landenes BNP i rent økonomiske termer.

Nominelt BNP brukes når man sammenligner ulike kvartaler av produksjon innenfor samme år. Når man sammenligner BNP for to eller flere år, brukes reelt BNP. Dette er fordi fjerningen av inflasjonens innflytelse i realiteten gjør at sammenligningen av de forskjellige årene kan fokusere utelukkende på volum.

2. Reelt BNP

Real BNP er et inflasjonsjustert mål som reflekterer mengden varer og tjenester produsert av en økonomi i et gitt år, med priser holdt konstant fra år til år for å skille ut virkningen av inflasjon eller deflasjon fra trenden i produksjon over tid. Siden BNP er basert på pengeverdien av varer og tjenester, er det underlagt inflasjon.

Stigende priser vil ha en tendens til å øke et lands BNP, men dette reflekterer ikke nødvendigvis noen endring i kvantiteten eller kvaliteten på produserte varer og tjenester. Ved kun å se på en økonomis nominelle BNP, kan det være vanskelig å si om tallet har steget på grunn av en reell økning i produksjonen eller rett og slett fordi prisene steg.

Økonomer bruker en prosess som justerer for inflasjon for å komme frem til en økonomis reelle BNP. Ved å justere produksjonen i et gitt år for prisnivåene som rådde i et referanseår, kalt basisåret, kan økonomer justere for inflasjonens innvirkning. På denne måten er det mulig å sammenligne et lands BNP fra ett år til et annet og se om det er noen reell vekst.

Real BNP beregnes ved å bruke en BNP-prisdeflator, som er forskjellen i priser mellom inneværende år og basisår. For eksempel, hvis prisene steg med 5 % siden basisåret, vil deflatoren være 1,05. Nominelt BNP deles på denne deflatoren, og gir reelt BNP. Nominelt BNP er vanligvis høyere enn reelt BNP fordi inflasjonen vanligvis er et positivt tall.

Real BNP står for endringer i markedsverdi og reduserer dermed forskjellen mellom produksjonstallene fra år til år. Hvis det er et stort avvik mellom en nasjons reelle BNP og nominelle BNP, kan dette være en indikator på betydelig inflasjon eller deflasjon i økonomien.

3. BNP per innbygger

BNP per innbygger er et mål på BNP per person i et lands befolkning. Det indikerer at mengden produksjon eller inntekt per person i en økonomi kan indikere gjennomsnittlig produktivitet eller gjennomsnittlig levestandard. BNP per innbygger kan angis i nominelle, reelle (inflasjonsjusterte) eller PPP (kjøpekraftsparitet).

Ved en grunnleggende tolkning viser BNP per innbygger hvor stor økonomisk produksjonsverdi som kan tilskrives hver enkelt innbygger. Dette oversettes også til et mål på samlet nasjonal formue siden BNP-markedsverdi per person også lett fungerer som et velstandsmål.

BNP per innbygger analyseres ofte sammen med mer tradisjonelle mål på BNP. Økonomer bruker denne beregningen for å få innsikt i sitt eget lands innenlandske produktivitet og produktiviteten til andre land. BNP per innbygger vurderer både et lands BNP og dets befolkning. Derfor kan det være viktig å forstå hvordan hver faktor bidrar til det samlede resultatet og påvirker BNP-veksten per innbygger.

Hvis et lands BNP per innbygger vokser med et stabilt befolkningsnivå, for eksempel, kan det være et resultat av teknologiske fremskritt som produserer mer med samme befolkningsnivå. Noen land kan ha et høyt BNP per innbygger, men en liten befolkning, noe som vanligvis betyr at de har bygget opp en selvforsynt økonomi basert på en overflod av spesielle ressurser.

BNI (brutto nasjonalinntekt) er en beregning som ligner på BNP siden begge er basert på nasjonalitet i stedet for geografi. Forskjellen er at når man beregner den totale verdien, bruker BNI inntektsmetoden, mens BNP bruker produksjonsmetoden for å beregne BNP. Både BNP og BNI burde teoretisk sett gi samme resultat.

Hvordan beregnes BNP?

BNP kan beregnes på tre måter, ved å bruke utgifter, produksjon eller inntekter. Den kan justeres for inflasjon og befolkning for å gi dypere innsikt. Alle tre beregningsmetodene skal gi samme tall når de er riktig beregnet. Disse tre tilnærmingene kalles ofte utgiftstilnærmingen, produksjons- (eller produksjons-) tilnærmingen og inntektstilnærmingen.

Utgiftsmetoden

Utgiftstilnærmingen, også kjent som utgiftstilnærmingen, beregner utgifter til de forskjellige gruppene som deltar i økonomien. USAs BNP måles først og fremst basert på utgiftsmetoden. Denne tilnærmingen kan beregnes ved hjelp av følgende formel:

BNP = C + G + I + NX

C = forbruk

G = offentlige utgifter

I = investering

NX = nettoeksport

Forbruk refererer til forbruksutgifter. Som forbruker bruker du penger på å anskaffe varer og tjenester, som dagligvarer og hårklipp. Forbruksutgifter utgjør mer enn to tredjedeler av USAs BNP, så forbrukertilliten har en betydelig effekt på økonomisk vekst. Trygge forbrukere er vanligvis villige til å bruke penger, mens engstelige forbrukere kan føle seg usikre på fremtiden og derfor være redde for å bruke penger.

Offentlige utgifter representerer både offentlige utgifter og bruttoinvesteringer. Offentlige utgifter inkluderer utstyr, infrastruktur og lønn.

Investering refererer til innenlandske investeringer eller kapitalutgifter fra private virksomheter. For eksempel kan en bedrift kjøpe ekstra maskiner eller investere i forskning og utvikling for et nytt produkt. Bedriftsinvesteringer er viktige fordi de øker økonomiens produksjonskapasitet og ofte forbedrer sysselsettingsnivået.

For å komme frem til nettoeksport trekker du total import fra total eksport (NX = eksport − import). Alle utgifter fra selskaper lokalisert i et gitt land, selv om de er utenlandske selskaper, er inkludert i denne beregningen.

Produksjons-(output)-tilnærmingen

Produksjonsmetoden er i hovedsak det motsatte av utgiftsmetoden. I stedet for å måle innsatskostnadene som bidrar til økonomisk aktivitet, estimerer produksjonstilnærmingen den totale verdien av økonomisk produksjon og trekker fra kostnadene for mellomprodukter som forbrukes i prosessen (som for materialer og tjenester). Mens utgiftstilnærmingen projiserer fremover fra kostnader, ser produksjonstilnærmingen bakover fra utsiktspunktet til en tilstand med fullført økonomisk aktivitet.

Inntektsmetoden

Inntektstilnærmingen representerer en slags mellomting mellom utgiftstilnærmingen og produksjonstilnærmingen. Inntektstilnærmingen beregner inntekten opptjent av alle produksjonsfaktorene i en økonomi, inkludert lønnen som betales til arbeid, husleien opptjent av land, avkastningen på kapital i form av renter og bedriftens fortjeneste.

Inntektstilnærmingen tar hensyn til noen justeringer for de elementene som ikke anses som betalinger til produksjonsfaktorer. For det første er noen skatter - som omsetningsskatter og eiendomsskatter - klassifisert som indirekte bedriftsskatter. I tillegg legges også avskrivninger – en reserve som virksomheter setter av for å redegjøre for utskifting av utstyr som har en tendens til å slites med bruk – til nasjonalinntekten. Alt dette utgjør til sammen en nasjons inntekt.

Når oppsto BNP-måling?

Et første konsept for BNP ble oppfunnet på slutten av 1700-tallet. Den amerikanske økonomen Simon Kuznets utviklet det moderne konseptet i 1934 da han arbeidet med en rapport til kongressen i kjølvannet av den store depresjonen. Kuznets konsept om BNP ble senere tatt i bruk som hovedmålet for et lands økonomi på Bretton Woods-konferansen i 1944.

Hvor kan jeg lære mer om BNP?

Verdensbanken er vert for en av de mest pålitelige nettbaserte databasene. Den har en av de beste og mest omfattende listene over land som den sporer BNP-data for. Det internasjonale pengefondet (IMF) gir også BNP-data gjennom sine flere databaser, for eksempel World Economic Outlook og International Financial Statistics.

En annen svært pålitelig kilde til BNP-data er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). OECD gir ikke bare historiske data, men anslår også BNP-vekst. Ulempen med å bruke OECD-databasen er at den kun sporer OECD-medlemsland og noen få ikke-medlemsland.

US Fed samler inn data fra flere kilder, inkludert et lands statistiske byråer og Verdensbanken. Den eneste ulempen med å bruke en Fed-database er mangel på oppdatering av BNP-data og fravær av data for enkelte land.

Bureau of Economic Analysis (BEA), en avdeling av det amerikanske handelsdepartementet, utsteder sitt eget analysedokument med hver BNP-utgivelse. BEA-analysen er et flott investorverktøy for å forstå tall og trender og få høydepunkter fra det lange BNP-dokumentet.

Bunnlinjen

I sin banebrytende lærebok, Economics, sammenligner Paul Samuelson og William Nordhaus BNPs overordnede bilde av økonomiens tilstand med bildet til en romsatellitt som kartlegger været over et helt kontinent.

BNP gjør det mulig for beslutningstakere og sentralbanker å vurdere om økonomien trekker seg sammen eller ekspanderer. Hvis GPD antyder enten en kommende resesjon eller utviklende inflasjon, kan sentralbanker ta i bruk verktøy for å øke eller avkjøle økonomien. På samme måte bruker investorer BNP når de vurderer den generelle helsen til økonomien eller en bestemt næringssektor.

Som ethvert mål har BNP sine ufullkommenheter. I de siste tiårene har regjeringer utviklet modifikasjoner med sikte på å øke BNP-nøyaktigheten og spesifisiteten. Metoder for å beregne BNP har også utviklet seg kontinuerlig siden unnfangelsen. Nye beregninger søker å holde tritt både med utviklende målinger av industriaktivitet og med nye former og forbruk av immaterielle eiendeler.

##Høydepunkter

– BNP kan beregnes på tre måter, ved å bruke utgifter, produksjon eller inntekter. Den kan justeres for inflasjon og befolkning for å gi dypere innsikt.

Real BNP tar hensyn til effektene av inflasjon mens nominelt BNP ikke gjør det.
Selv om det har begrensninger, er BNP et nøkkelverktøy for å veilede beslutningstakere, investorer og bedrifter i strategiske beslutninger.

– Bruttonasjonalprodukt (BNP) er pengeverdien av alle ferdige varer og tjenester laget i et land i løpet av en bestemt periode.

– BNP gir et økonomisk øyeblikksbilde av et land, brukt til å anslå størrelsen på en økonomi og vekstrate.

##FAQ

Hvilket land har høyest BNP?

Landene med de to høyeste BNP i verden er USA og Kina. Rangeringen deres varierer imidlertid avhengig av hvordan du måler BNP. Ved å bruke nominelt BNP kommer USA først med et BNP på 24,38 billioner dollar per Q1 2022, sammenlignet med 14,7 billioner dollar for Kina. Mange økonomer hevder imidlertid at det er mer nøyaktig å i stedet bruke kjøpekraftsparitet (PPP) BNP som et mål på nasjonal formue. Med denne beregningen har Kina faktisk vært verdensledende med et 2020 PPP BNP på 24,3 billioner dollar, etterfulgt av 20,9 billioner dollar i USA.

Hva er en enkel definisjon av BNP?

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål som søker å fange opp et lands økonomiske produksjon. Land med større BNP vil ha en større mengde varer og tjenester generert i seg, og vil generelt ha en høyere levestandard. Av denne grunn ser mange innbyggere og politiske ledere på BNP-vekst som et viktig mål på nasjonal suksess, og refererer ofte til "BNP-vekst" og "økonomisk vekst" om hverandre. På grunn av ulike begrensninger har imidlertid mange økonomer hevdet at BNP ikke bør brukes som en proxy for generell økonomisk suksess, langt mindre suksessen til et samfunn mer generelt.

Er et høyt BNP bra?

De fleste oppfatter et høyere BNP som en god ting fordi det er forbundet med større økonomiske muligheter og en forbedret standard for materiell velvære. Det er imidlertid mulig for et land å ha et høyt BNP og fortsatt være et lite attraktivt sted å bo, så det er viktig å også vurdere andre målinger. For eksempel kan et land ha et høyt BNP og et lavt BNP per innbygger,. noe som tyder på at betydelig rikdom eksisterer, men er konsentrert i hendene på svært få mennesker. En måte å løse dette på er å se på BNP sammen med et annet mål på økonomisk utvikling, for eksempel Human Development Index (HDI).