Kvantitativ lettelse (QE)

Hva er kvantitativ lettelse (QE) i enkle termer?

I moderne finans, når økonomien treffer en vanskelig periode, kommer sentralbanker ofte til unnsetning med pengepolitiske nødstimulanser, kjent som kvantitative lettelser (QE).

For å øke likviditeten og bidra til å stimulere økonomisk vekst, kjøper sentralbanken langsiktige verdipapirer for billioner av dollar, hovedsakelig statsobligasjoner, selv om den også kan kjøpe selskapsobligasjoner, kommuneobligasjoner, pantesikrede verdipapirer og til og med aksjer.

Ved å kjøpe disse verdipapirene driver sentralbanken ned renten, noe som fremmer mer utlån blant bankene som igjen gjør det lettere for forbrukerne deres å ta opp boliglån eller bedriftslån osv.

I USA er det Federal Reserve som har ansvaret for pengepolitikken og setter målrenter. Den administrerer også åpne markedsoperasjoner når medlemmene møtes på sine 8 årlige møter i Federal Open Market Committee (FOMC). Det er under disse møtene den setter eller justerer Fed Funds -renten, som er målrenten for bankene å følge.

Men hva skjer når den kursen allerede svever rundt null? Hva er noen andre verktøy en sentralbank kan bruke for å stimulere vekst? Kvantitative lettelser er en av dem.

Hva skjer under kvantitativ lettelse (QE)?

Kvantitativ lettelse oppnår en rekke mål:

• Det øker pengetilbudet og gir finansmarkedene mer likviditet.

– Det driver ned langsiktige renter ved å øke formuesprisene. For eksempel, gjennom sine tilbakekjøp av statskassen, øker sentralbanken effektivt verdien av de resterende obligasjonene den ikke kjøpte.

– Det øker tilgangen på finansielle reserver og utvider sentralbankens balanse.

Summen av disse faktorene har en enorm innvirkning på den totale økonomien, noe som resulterer i økte utgifter og investeringer fra banker, som gir videre sin utvidede kreditt til bedrifter og husholdninger, og dermed stimulerer til vekst.

Er kvantitativ lettelse bare "utskrift av penger?"

Begrepet "trykke penger" blir vanligvis uttalt med hån, men sentralbanken gjør bokstavelig talt nettopp det - og det er ikke alltid en dårlig ting. Gjennom kvantitative lettelser bytter sentralbanken i utgangspunktet ut obligasjoner og andre rentemidler til bankreserver.

Sentralbanken kjøper ikke produkter eller tjenester; det er ikke å kjøpe biler, for eksempel. Å gjøre det ville bety mer penger på jakt etter færre varer. Gjennom organisert innsats som kvantitative lettelser, gir ikke sentralbanken bort gratis penger; snarere er det å gjøre det nest beste og gjøre det mer attraktivt for banker å låne folk penger – folk som er kvalifisert til å betale tilbake lånene sine.

Så, ved å bruke banker som mellomledd, legger sentralbanken til beskyttelse mot fenomener som hyperinflasjon.

Er kvantitativ lettelse bra eller dårlig? Virker det?

Kvantitative lettelser er en ukonvensjonell taktikk som har vært brukt av sentralbanker siden 1990-tallet. Talsmennene hevder at kvantitative lettelser hjelper. Det senker renten, øker aksjemarkedet og kan til og med løfte en økonomi ut av en resesjon.

Men kritikere mener det faktisk kan føre til høyere inflasjon på lang sikt. Og uten deltakelse fra økonomiske aktører på alle nivåer, er det ikke særlig effektivt. For eksempel, hvis bankene velger å holde og ikke låne ut sine overskytende reserver, eller hvis låntakere ikke føler seg tvunget til å ta opp lån under usikre markedsforhold, er det ingen som vinner.

Faktisk hevder noen at overskytende kontanter faktisk kan fremme høyere nivåer av inntektsforskjeller, fordi det belønner visse sektorer som ikke alle har råd til å delta i, for eksempel aksjemarkedet, og kan også føre til eiendelsbobler og valutadevaluering.

I teorien har kvantitative lettelser enormt positive effekter. Men juryen er fortsatt ute på hvor effektivt det er på lang sikt. I 2012 innrømmet tidligere Fed-leder Alan Greenspan at runden med QE som ble gjennomført etter finanskrisen i 2008 "hadde svært liten effekt på økonomien."

Fører kvantitative lettelser til inflasjon?

Mange sier ja. Hvis en sentralbank setter for mye penger i omløp, kan det føre til inflasjon. Et mareritt-ekstremt ville være hvis den resulterende inflasjonen er ledsaget av liten eller ingen BNP-vekst. Da ville et fenomen kalt stagflasjon,. en brennbar blanding av høye priser, liten vekst og skyhøy arbeidsledighet, oppstå.

Hva skjer når kvantitative lettelser avsluttes?

Når en sentralbank bestemmer seg for å avslutte sin tilførsel av likviditet, opplever markedene vanligvis en midlertidig nedgang. Det kalles et taper tantrum. Noen ganger må sentralbanken injisere en ny runde med QE for å få den til å slå seg ned igjen.

Kvantitativ lettelse vs. kvantitativ innstramming

Vi har diskutert konseptet med kvantitative lettelser for å stimulere til vekst, men hva skjer hvis en økonomi blir overopphetet for raskt? Dette skjer sjelden, men en sentralbank kan innføre det som kalles kvantitativ innstramming, når den reduserer tilgangen på pengereserver for å stramme inn balansen, i utgangspunktet ved å la obligasjonene den har kjøpt nå forfall. Når dette skjer, vil finansavdelingen fjerne den fra kontantbeholdningen, og dermed forsvinner pengene den har "skapt".

Hvem startet kvantitativ lettelse?

Praksisen med kvantitative lettelser begynte allerede på 1990-tallet, da Japans sentralbank var desperat etter å bekjempe flere tiår lang inflasjon og stimulere økonomien, selv om eksperimentet ikke ble ansett som vellykket, siden landets BNP faktisk falt i løpet av perioden. En japansk økonom ved navn Richard Werner skapte uttrykket "kvantitative lettelser" i en artikkel han skrev som beskrev hva som skjedde på den tiden.

Eksempler på kvantitative lettelser i USA

2008–2014: Som svar på finanskrisen som rystet globale markeder og stammet fra implosjonen av amerikanske boliglånssikrede verdipapirer,. gikk Federal Reserve inn med nødkapital for å hindre banker i å bli insolvens. Kongressen godkjente en likviditetstilførsel på 700 milliarder dollar, og det amerikanske finansdepartementet la til flere milliarder gjennom et program det kalte Troubled Asset Relief Program, eller TARP. For å oppmuntre til utlån og øke pengeforsyningen, startet Federal Reserve også en rekke kvantitative lettelser, inkludert investering i de skjøre boliglånsstøttede instrumentene. Totalt økte Feds balanse fra 1 billion dollar til 4,4 billioner dollar over tidsrammen.

Mars–juni 2020: Som svar på COVID-19-pandemien opplevde den amerikanske økonomien en global sjokkindusert korreksjon. Som svar innførte Federal Reserve en ny runde med kvantitative lettelser ved å kjøpe statspapirer for å øke markedslikviditeten, selv om kritikere har hevdet at dette også skapte inflasjon. TheStreets Jim Iuorio beskriver hva Fed må gjøre videre.

Høydepunkter

– Som svar på den økonomiske nedstengningen forårsaket av COVID-19-pandemien, kunngjorde den amerikanske sentralbanken den 15. mars 2020 en kvantitativ lettelsesplan på over 700 milliarder dollar.

– Kvantitative lettelser innebærer vanligvis at et lands sentralbank kjøper langsiktige statsobligasjoner, samt andre typer eiendeler, som for eksempel pantesikrede verdipapirer (MBS).

– Kvantitative lettelser (QE) er en form for pengepolitikk brukt av sentralbanker som en metode for raskt å øke den innenlandske pengemengden og stimulere økonomisk aktivitet.

• Så, den 10. juni 2020, etter en kort nedtrapping, utvidet Fed programmet sitt, og forpliktet seg til å kjøpe minst 80 milliarder dollar i måneden i statsobligasjoner og 40 milliarder dollar i pantesikrede verdipapirer, inntil videre.

FAQ

Er kvantitativ lettelse å skrive ut penger?

Kritikere har hevdet at kvantitativ lettelse i praksis er en form for pengetrykking. Disse kritikerne peker ofte på eksempler i historien hvor pengetrykking har ført til hyperinflasjon, som i tilfellet Zimbabwe på begynnelsen av 2000-tallet, eller Tyskland på 1920-tallet. Tilhengere av kvantitative lettelser vil imidlertid påpeke at fordi den bruker banker som mellomledd i stedet for å plassere kontanter direkte i hendene på enkeltpersoner og bedrifter, har kvantitative lettelser mindre risiko for å produsere løpende inflasjon.

Fører kvantitative lettelser til inflasjon?

Det er uenighet om kvantitative lettelser forårsaker inflasjon, og i hvilken grad det kan gjøre det. For eksempel har BoJ gjentatte ganger engasjert seg i kvantitative lettelser som en måte å bevisst øke inflasjonen i deres økonomi. Imidlertid har disse forsøkene så langt mislyktes, og inflasjonen har holdt seg på ekstremt lave nivåer siden slutten av 1990-tallet. På samme måte advarte mange kritikere om at USAs bruk av kvantitative lettelser i årene etter finanskrisen i 2008 ville risikere å utløse farlig inflasjon. Men så langt har denne økningen i inflasjonen ennå ikke materialisert seg.

Hvordan fungerer kvantitativ lettelse?

Kvantitative lettelser er en type pengepolitikk der en nasjons sentralbank prøver å øke likviditeten i det finansielle systemet sitt, typisk ved å kjøpe langdaterte statsobligasjoner fra landets største banker. Kvantitative lettelser ble brukt i 2001 av Bank of Japan (BoJ), men har siden blitt tatt i bruk av USA og flere andre land. Ved å kjøpe disse verdipapirene fra banker håper sentralbanken å stimulere økonomisk vekst ved å gi bankene mulighet til å låne ut eller investere mer fritt.