Minimum effektiv skala (MES)
Hva er Minimum Efficient Scale (MES)?
Minimum efficient scale (MES) er det laveste punktet på en kostnadskurve der et selskap kan produsere sitt produkt til en konkurransedyktig pris. På MES-punktet kan selskapet oppnå de stordriftsfordelene som er nødvendige for at det skal kunne konkurrere effektivt i sin bransje.
Forstå minimum effektiv skala
For bedrifter som produserer varer er det avgjørende å finne en optimal balanse mellom forbrukernes etterspørsel, produksjonsvolum og kostnadene forbundet med å produsere og levere varer.
En rekke produksjonskostnader går med til å etablere en minimumseffektiv skala, men forholdet til størrelsen på markedet – det vil si etterspørselen etter produktet – bestemmer hvor mange konkurrenter som effektivt kan operere i markedet. Med andre ord søker MES å identifisere punktet hvor et firma kan produsere sine varer billig nok til å tilby dem til en konkurransedyktig pris på markedet.
I økonomi er MES det laveste produksjonspunktet som vil minimere den langsiktige gjennomsnittlige totalkostnaden (LRATC). LRATC representerer gjennomsnittlig kostnad per produksjonsenhet på lang sikt. Men husk at alle innganger er variable. MES gjør det mulig for et selskap å oppnå den laveste kostnaden per enhet inntil konstant avkastning til skala begynner.
Minimum effektiv skala og stordriftsfordeler
Minimum effektiv skala (MES) er når enhetskostnaden er på det laveste mulige punktet mens selskapet produserer varene sine effektivt. MES lar et selskap konkurrere mer effektivt siden det kan produsere varene sine effektivt til en minimumskostnad per enhet. MES kan oppnås gjennom skalabesparelser.
Stordriftsfordeler
Stordriftsfordeler er når et selskap senker produksjonskostnadene per enhet samtidig som det øker produksjonsvolumet. Etter hvert som produksjonsvolumene øker, fordeles de totale kostnadene over det økte antallet produserte enheter.
Stordriftsfordeler kan øke bedriftens effektivitet og fortjeneste. Imidlertid kan de lavere kostnadene også tillate et selskap å overføre disse besparelsene til kundene gjennom lavere priser, noe som øker konkurransefortrinnet.
###Interne stordriftsfordeler
Bedrifter kan oppnå interne stordriftsfordeler ved å gjøre forbedringer internt. For eksempel forbedret Henry Ford Fords produksjonsevne ved å implementere et bevegelig samlebånd. Stadiene i monteringsprosessen ble delt opp slik at hver arbeider skulle ha en bestemt oppgave.
Før samlebåndet kan en arbeider fullføre alle oppgavene, noe som var ineffektivt siden det innebar mer dyktig arbeidskraft, noe som økte arbeidskostnadene. Ford økte sin produksjon til en lavere kostnad per enhet siden den kunne leie ufaglært arbeidskraft til å utføre spesifikke oppgaver.
Et selskaps minste effektive skala er produktivitetsnivået der dets interne stordriftsfordeler skaper produksjon som er så effektiv og rimelig som mulig. MES er punktet på et selskaps langsiktige gjennomsnittlige kostnadskurve hvor interne stordriftsfordeler er oppbrukt, og konstant avkastning har begynt.
Eksterne stordriftsfordeler
Bedrifter kan også oppleve eksterne stordriftsfordeler,. som er når en ekstern kraft forbedrer skalaen for hele bransjen, for eksempel en bransjeskatteavbrudd. For eksempel kan myndighetene vedta en skattelettelse for selskaper som kjøper nytt utstyr, til fordel for alle selskaper i bransjen.
Stordriftsfordeler
Under konstant avkastning forblir den U-formede kurven flat (se tidligere graf) inntil stordriftsfordeler begynner og kostnadene øker uten input. Etter hvert som selskaper blir større og blir mer komplekse, kan de oppleve høyere kostnader og stordriftsfordeler. Dette kan oppstå når det blir utfordrende å lede et større selskap, noe som fører til dårlig kommunikasjon mellom ansatte og ledelse, noe som øker den langsiktige gjennomsnittskostnaden per enhet.
Eksempel på minimumseffektiv skala
XYZ-selskapet er en produsent og produsent av mobile enheter og ønsket å forbedre produksjonskapasiteten for å øke inntektene samtidig som de senker produksjonskostnadene.
###Interne stordriftsfordeler
Selskapet bestemte seg for å kjøpe nytt utstyr for å erstatte utdatert teknologi og maskineri. Den nyere teknologien forbedret produksjonsvolumene og hastigheten på å produsere varer, og reduserte den langsiktige gjennomsnittskostnaden per enhet. Siden det nye utstyret var mer effektivt brukte det færre innsatsvarer og råvarer i produksjonsprosessen.
Selv om den nye teknologien krevde et utlegg av kontanter, oppnådde XYZ-selskapet høyere fortjeneste gjennom interne skaleringsøkonomier. Selskapet kunne øke salget siden det nye maskineriet kunne håndtere høyere produksjonsvolumer, og de lavere innsatskostnadene reduserte de variable kostnadene ved å produsere de mobile enhetene.
på grunn av økningen i volumer og volumer Innkjøp i bulk reduserte også den langsiktige gjennomsnittskostnaden per enhet.
Minimum effektiv skala
Etter hvert kom minimumseffektiv skala inn, og den nye teknologien reduserte ikke kostnadene ytterligere, selv når produksjonen fortsatte å øke. Som et resultat oppnådde XYZ-selskapet konstant skalaavkastning, noe som betyr at besparelsene fra interne økonomier til skala var oppbrukt.
Spesielle hensyn
Når minimum effektiv skala kan oppnås med en liten mengde produksjon, kan mange bedrifter operere effektivt og konkurrere i en bransje, for eksempel restauranter. Men hvis det kreves et høyt produksjonsnivå for å oppnå en minimumseffektiv skala, kan færre selskaper operere i bransjen, slik som i tilfellet med telekommunikasjonsindustrien.
En sunn MES består av en rekke faktorer, men disse faktorene endrer seg kontinuerlig. De må beregnes på nytt ofte for å gjenspeile endringene. En bedrift må også fortsette å justere produksjonsnivåene for å fortsette å treffe målet.
Når man vurderer minimumseffektiv skala, er det viktig for en virksomhet å holde seg oppdatert på endringer i eksterne variabler som kan påvirke produksjonen. Disse kan inkludere kostnadene for arbeid, lagring og frakt; kapitalkostnadene; tilstanden til konkurransen; kundenes smak og krav; og statlige forskrifter.
##Høydepunkter
– MES er punktet på en bedrifts langsiktige gjennomsnittlige kostnadskurve hvor stordriftsfordeler er oppbrukt, og konstant avkastning har begynt.
– Minimum efficient scale (MES) er balansepunktet der en bedrift kan produsere varer til en konkurransedyktig pris.
Å oppnå MES minimerer langsiktig gjennomsnittlig totalkostnad (LRATC).
Mange faktorer spiller inn i MES, og hver kan endre seg med tiden, og tvinger fram en revurdering av de totale kostnadene.
