Offerforhold i økonomi

Hva er offerforholdet?

Offerforholdet er et økonomisk forhold som måler effekten av stigende og fallende inflasjon på et lands totale produksjon og produksjon. Kostnader er knyttet til nedgang i økonomisk produksjon som svar på et fall i inflasjonen. Når prisene faller, blir bedrifter mindre motivert til å produsere varer og kan kutte ned på produksjonen. Forholdet måler tapet i produksjon per hver 1 % endring i inflasjonen. Ved å undersøke et lands historiske offerforhold over tid, kan et styrende organ forutsi hvilken effekt deres finanspolitikk vil ha på landets produksjon.

Forstå offerforholdet

Et lands historiske offerforhold kan brukes til å veilede politikkutforming. En analyse av forholdet vil vise hvordan landet kan reagere dersom inflasjonsnivået endres med 1 %. En høyere inflasjon skyldes ofte sterk økonomisk vekst. For eksempel, hvis samlet etterspørsel utvides raskere enn samlet tilbud i en økonomi, er resultatet høyere inflasjon. Hvis en økonomi står overfor inflasjon, har sentralbankene verktøy de kan bruke for å bremse økonomisk vekst i et forsøk på å redusere inflasjonspresset.

Å heve renten for å dempe utgifter og øke spareraten er et av disse verktøyene. Imidlertid kan den potensielle reduksjonen i produksjonen som svar på fallende priser hjelpe økonomien på kort sikt til å redusere inflasjonen også, og offerraten måler det koster. Offerforholdet beregnes ved å ta kostnaden for tapt produksjon og dele den med den prosentvise endringen i inflasjonen.

Sacrifice Ratio = dollarkostnad for produksjonstap/prosentvis endring i inflasjon

Eksempel på offerforhold

Inflasjonsraten i en økonomi har sunket fra 10 til 5 % over tre år på bekostning av produksjonen 11 %, 9 % og 5 % for hvert år, noe som gir et totalt tap på 25 %.

Totalt tap av BNP = 25 % (11 + 9 + 5) %

Nedgang i inflasjonsraten = 5 % (10 – 5) %

Offerforhold = 25/5 = 5

Det gir et forhold på 5:1.

Offerforholdet og finanspolitikken

Disinflasjoner, eller en midlertidig nedgang i prisene, er viktige årsaker til resesjoner i moderne økonomier. I USA, for eksempel, inntraff resesjoner på begynnelsen av 1970-tallet, midten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Hver av disse nedturene skjedde samtidig med fallende inflasjon som følge av stram pengepolitikk. Derfor, for å unngå en resesjon, ønsker regjeringen å finne den billigste måten å redusere inflasjonen på.

Offerforholdet viser hvor mye produksjon som går tapt når inflasjonen går ned med 1 %. Dette hjelper sentralbankene med å fastsette pengepolitikken, avhengig av om de ønsker å øke eller bremse økonomien. For eksempel, hvis inflasjonen blir for høy, kan sentralbanken bruke offerforholdet til å bestemme hvilke handlinger som skal iverksettes og på hvilket nivå for å påvirke produksjonen i økonomien til lavest mulig pris.

Høydepunkter

– Offerforholdet kan betraktes som kostnaden ved å bekjempe inflasjonen.

– Offerraten er et økonomisk mål på effekten av inflasjon på et lands totale produksjon og produksjon.

– Analyse av historiske offerforhold over tid for en økonomi kan indikere hvilken effekt en bestemt politikk vil ha på et lands produksjon.