Investor's wiki

Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS)

Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS)

Hva er BRICS?

BRICS er et akronym for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Goldman Sachs-økonomen Jim O'Neill laget begrepet BRIC (uten Sør-Afrika) i 2001, og hevdet at innen 2050 ville de fire BRIC-økonomiene komme til å dominere den globale økonomien innen 2050. Sør-Afrika ble lagt til listen i 2010.

Denne oppgaven har blitt en konvensjonell markedsvisdom i det meste. Men det var alltid skeptikere, inkludert noen som hevdet at setningen var Goldman markedsføringshype. Faktisk er det få som snakker mye om BRICS lenger - i hvert fall ikke når det gjelder deres globale dominans. Goldman stengte sitt BRICS-fokuserte investeringsfond i 2015, og slo det sammen med et bredere fremvoksende marked.

Forstå BRICS

Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika rangerte blant verdens raskest voksende vekstmarkedsøkonomier i årevis, takket være lave lønnskostnader, gunstig demografi og rikelig med naturressurser i en tid med en global råvareboom.

Det er viktig å merke seg at Goldman Sachs-tesen ikke var at disse landene skulle bli en politisk allianse (som EU) eller til og med en formell handelsforening. I stedet sa Goldman at de har potensialet til å danne en mektig økonomisk blokk, og til og med erkjente at prognosene var optimistiske og avhengige av betydelige politiske forutsetninger.

Likevel var implikasjonen at økonomisk makt ville bringe politisk makt, og faktisk deltok ledere fra BRICS-land regelmessig på toppmøter sammen og handlet ofte i samsvar med hverandres interesser.

Tidlig utvikling av BRIC-oppgaven ved Goldman Sachs

I 2001 bemerket Goldmans O'Neill at mens det globale BNP skulle stige med 1,7 % i 2002, ble BRIC-landene spådd å vokse raskere enn Group of Seven, de syv mest avanserte globale økonomiene: Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA I papiret "Building Better Economic BRICs," skisserte O'Neill sitt syn på potensialet til BRIC-nasjonene.

I 2003 fulgte O'Neills Goldman-kolleger Dominic Wilson og Roopa Purushothaman opp med sin rapport "Dreaming with BRICs: The Path to 2050." Wilson og Purushothaman hevdet at innen 2050 kan BRIC-klyngen vokse til en størrelse større enn G7, og verdens største økonomier vil derfor se drastisk annerledes ut om fire tiår, i henhold til inntekt per innbygger.

I 2007 publiserte Goldman en annen rapport, "BRICs and Beyond", som fokuserte på BRICs vekstpotensial, miljøpåvirkningen av disse voksende økonomiene og bærekraften av deres fremvekst. Rapporten skisserte også en Next 11,. en betegnelse for 11 fremvoksende økonomier, i forhold til BRIC-nasjonene, samt fremveksten av nye globale markeder.

Nedleggelse av Goldmans BRICS-fond

Veksten i BRICS-økonomiene avtok etter den globale finanskrisen og oljepriskollapsen som begynte i 2014. I 2015 så ikke BRICS-akronymet lenger ut som et attraktivt investeringssted, og fond rettet mot disse økonomiene ble enten lagt ned eller fusjonert med andre investeringer kjøretøy.

Goldman Sachs fusjonerte sitt BRICS-investeringsfond, som var fokusert på å generere avkastning fra disse økonomiene, med det bredere Emerging Markets Equity Fund. Fondet hadde tapt 88 % av eiendelene sine fra en topp i 2010. I en SEC-innlevering uttalte Goldman Sachs at de ikke forventet "betydelig aktivavekst i overskuelig fremtid" i BRICS-fondet. Ifølge en Bloomberg-rapport hadde fondet tapt 21 prosent på fem år.

BRIC brukes nå som et mer generisk begrep. For eksempel etablerte Columbia University BRICLab, der studentene undersøker utenriks-, innenriks- og finanspolitikken til BRIC-medlemmer.

##Høydepunkter

– Festen var stort sett avsluttet i 2015, da Goldman stengte sitt BRICS-fokuserte investeringsfond.

  • BRICS startet i 2001 som BRIC, et akronym laget av Goldman Sachs for Brasil, Russland, India og Kina. Sør-Afrika ble lagt til i 2010.

– Tanken bak mynten var at nasjonenes økonomier skulle komme til å dominere global vekst kollektivt innen 2050.

  • BRICS-nasjonene tilbød en kilde til utenlandsk ekspansjon for firmaer og sterk avkastning for institusjonelle investorer.