Kryptografi

Fremskritt innen datateknologi har gjort data mer tilgjengelig, og selv om dette kan gi en stor fordel, har det også en ulempe. Online data er utsatt for mange trusler, inkludert tyveri og korrupsjon. Kryptografi (eller kryptologi) er en løsning som har gjort det mulig å beskytte informasjon mot noen av risikoene knyttet til datalagring og distribusjon. Det er ikke dermed sagt at konseptet med å kryptere data er nytt. Selv før den digitale æraen, har folk maskert meldinger for å hindre utilsiktede publikum i å lese dem. Men den økte bruken av dataenheter brakte vitenskapen om kryptering til et helt nytt nivå.

Hva er kryptografi?

Med noen få ord er kryptografi vitenskapen om å skjule informasjon. Mer spesifikt bruker moderne kryptografi matematiske teorier og beregninger for å kryptere og dekryptere data eller for å garantere integriteten og autentisiteten til informasjonen.

I en grunnleggende prosess for tekstkryptering gjennomgår en ren tekst (data som kan forstås klart) en krypteringsprosess som gjør den til chiffertekst (som er uleselig). Ved å gjøre dette kan man garantere at informasjonen som sendes kun kan leses av en person som har en bestemt dekrypteringsnøkkel.

Ved å bruke spesifikke kryptografiske teknikker er man i stand til å sende sensitive data selv over usikrede nettverk. Krypteringsnivået vil avhenge av graden av beskyttelse dataene krever. For eksempel er typen sikkerhet som brukes på vanlige personlige filer (som kontakter) ikke den samme som brukes på kryptovalutanettverk.

Å lære hvordan kryptografi fungerer er avgjørende for å forstå dens betydning innenfor kryptovalutasystemer. De fleste blokkjedesystemer, som for eksempel Bitcoin, bruker et bestemt sett med kryptografiske teknikker som lar dem fungere som en desentralisert og offentlig hovedbok, der digitale transaksjoner kan foregå på en veldig sikker måte.

Hvordan fungerer kryptografi?

Den moderne kryptografien består av ulike studieområder, men noen av de mest relevante er de som omhandler symmetrisk kryptering, asymmetrisk kryptering, hashfunksjoner og digitale signaturer.

Bitcoin-protokollen bruker kryptografiske bevis for å sikre nettverket og for å sikre gyldigheten av hver transaksjon. Digitale signaturer garanterer at hver bruker kun kan bruke pengene fra sin egen lommebok, og at disse midlene ikke kan brukes mer enn én gang. For eksempel, hvis Alice sender 2 bitcoins til Bob, oppretter hun en transaksjon som i hovedsak er en melding som bekrefter tillegget av 2 bitcoins til Bobs lommebok, mens hun fjerner myntene fra Alices lommebok. Hun kan imidlertid bare gjøre det ved å gi en digital signatur.

Et annet viktig element i Bitcoin-protokollen er Hashcash-funksjonen, som definerer Proof of Work-konsensusmekanismen og gruveprosessen (ansvarlig for å sikre nettverket, validere transaksjoner og generere nye mynter). Hashcash bruker en kryptografisk funksjon kalt SHA-256.

Kryptografi er en viktig del av blokkjedeteknologien og er derfor avgjørende for enhver kryptovaluta. Kryptografiske bevis brukt på distribuerte nettverk muliggjorde etableringen av tillitsløse økonomiske systemer, og fødte Bitcoin og andre desentraliserte digitale valutaer.