Stabiliseringspolitikk

Hva er stabiliseringspolicy?

Stabiliseringspolitikk er en strategi vedtatt av en regjering eller dens sentralbank som tar sikte på å opprettholde et sunt nivå av økonomisk vekst og minimale prisendringer. Å opprettholde en stabiliseringspolitikk krever overvåking av konjunktursyklusen og justering av finanspolitikken og pengepolitikken etter behov for å kontrollere brå endringer i etterspørsel eller tilbud.

På språket med forretningsnyheter er en stabiliseringspolitikk utformet for å forhindre at økonomien blir overdreven «overoppheting» eller «bremse farten».

Forstå stabiliseringspolicy

En studie fra Brookings Institution bemerker at den amerikanske økonomien har vært i en lavkonjunktur i omtrent en av hver sjuende måned siden slutten av andre verdenskrig. Denne syklusen blir sett på som uunngåelig, men stabiliseringspolitikken søker å dempe slaget og forhindre utbredt arbeidsledighet .

En stabiliseringspolitikk søker å begrense uberegnelige svingninger i økonomiens totale produksjon, målt ved landets bruttonasjonalprodukt (BNP), samt å kontrollere økninger i inflasjon eller deflasjon. Stabilisering av disse faktorene fører generelt til sunne sysselsettingsnivåer.

Begrepet stabiliseringspolitikk brukes også for å beskrive regjeringens handlinger som svar på en økonomisk krise eller sjokk, for eksempel mislighold av statsgjeld eller et børskrakk. Svarene kan omfatte nødstiltak og reformlovgivning.

Stabiliseringspolitikkens røtter

Banebrytende økonom John Maynard Keynes hevdet at en økonomi kan oppleve en skarp og vedvarende periode med stagnasjon uten noen form for naturlig eller automatisk tilbakeslag eller korreksjon. Tidligere økonomer hadde observert at økonomier vokser og trekker seg sammen i et syklisk mønster, med sporadiske nedgangstider etterfulgt av en bedring og tilbakevending til vekst. Keynes bestred teoriene deres om at en prosess med økonomisk bedring normalt bør forventes etter en resesjon. Han hevdet at frykten og usikkerheten som forbrukere, investorer og bedrifter står overfor kan føre til en lengre periode med reduserte forbruksutgifter, trege bedriftsinvesteringer og økt arbeidsledighet som alle vil forsterke hverandre i en ond sirkel.

I USA har Federal Reserve i oppgave å heve eller senke renten for å holde etterspørselen etter varer og tjenester på en jevn kjøl.

For å stoppe syklusen, hevdet Keynes, krever endringer i politikken for å manipulere den samlede etterspørselen. Han, og de keynesianske økonomene som fulgte ham, argumenterte også for at den omvendte politikken kunne brukes til å bekjempe overdreven inflasjon i perioder med optimisme og økonomisk vekst. I keynesiansk stabiliseringspolitikk stimuleres etterspørselen for å motvirke høye nivåer av arbeidsledighet, og den undertrykkes for å motvirke økende inflasjon. De to viktigste verktøyene som brukes i dag for å øke eller redusere etterspørselen er å senke eller heve rentene for lån eller å øke eller redusere offentlige utgifter. Disse er kjent som henholdsvis pengepolitikk og finanspolitikk.

Fremtiden for stabiliseringspolitikk

De fleste moderne økonomier bruker stabiliseringspolitikk, med mye av arbeidet som gjøres av sentralbankmyndigheter som US Federal Reserve Board. Stabiliseringspolitikken er mye kreditert med den moderate, men positive BNP-veksten som har vært sett i USA siden begynnelsen av 1980-tallet. Det innebærer bruk av ekspansiv penge- og finanspolitikk under lavkonjunkturer og sammentrekkende politikk i perioder med overdreven optimisme eller økende inflasjon. Dette betyr å senke rentene, kutte skatter og øke underskuddsutgiftene under økonomiske nedgangstider og heve renten, øke skatter og redusere offentlige underskuddsutgifter i bedre tider.

Mange økonomer tror nå at å opprettholde et jevnt tempo i økonomisk vekst og holde prisene stabile er avgjørende for langsiktig velstand, spesielt ettersom økonomier blir mer komplekse og avanserte. Ekstrem volatilitet i noen av disse variablene kan føre til uforutsette konsekvenser for den brede økonomien.

Høydepunkter

– Det tiltenkte resultatet er en økonomi som er dempet fra effektene av ville svingninger i etterspørselen.

– Stabiliseringspolitikken søker å holde en økonomi på jevn kjøl ved å øke eller redusere renten etter behov.

– Finanspolitikken kan også brukes ved å øke eller redusere offentlige utgifter og skatter for å påvirke samlet etterspørsel.

– Rentene heves for å motvirke låneopptak og senkes for å øke låneopptaket.