Lønn-prisspiral

Hva er lønns-prisspiralen?

Lønnsprisspiralen er en makroøkonomisk teori som brukes til å forklare årsak-virkning-forholdet mellom stigende lønn og stigende priser, eller inflasjon. Lønnsprisspiralen antyder at økende lønninger øker den disponible inntekten,. øker etterspørselen etter varer og får prisene til å stige. Stigende priser øker etterspørselen etter høyere lønn, noe som fører til høyere produksjonskostnader og ytterligere press oppover på prisene som skaper en konseptuell spiral.

Lønn-prisspiralen og inflasjonen

Lønnsprisspiralen er et økonomisk begrep som beskriver fenomenet prisøkninger som følge av høyere lønn. Når arbeidere får en lønnsøkning, krever de flere varer og tjenester, og dette fører igjen til at prisene stiger. Lønnsøkningen øker i realiteten generelle næringsutgifter som veltes over på forbrukeren som høyere priser. Det er egentlig en evig sløyfe eller syklus av konsekvente prisøkninger. Lønnsprisspiralen gjenspeiler årsakene til og konsekvensene av inflasjon, og den er derfor karakteristisk for keynesiansk økonomisk teori. Det er også kjent som kostnads-push-opprinnelsen til inflasjon. En annen årsak til inflasjon er kjent som etterspørselstrekk-inflasjon, som monetære teoretikere mener stammer fra pengemengden.

Hvordan en lønns-prisspiral begynner

En lønns-prisspiral er forårsaket av effekten av tilbud og etterspørsel på samlede priser. Folk som tjener mer enn levekostnadene velger en allokeringsmiks mellom sparing og forbruk. Ettersom lønningene øker, øker også forbrukerens tilbøyelighet til både å spare og konsumere.

Hvis minimumslønnen i en økonomi økte, for eksempel, ville det føre til at forbrukere i økonomien kjøpte flere produkter, noe som ville øke etterspørselen. Økningen i samlet etterspørsel og den økte lønnsbelastningen fører til at bedrifter øker prisene på produkter og tjenester. Selv om lønningene er høyere, fører prisøkningen til at arbeiderne krever enda høyere lønn. Hvis det gis høyere lønn, kan det oppstå en spiral der prisene øker i etterkant som gjentar syklusen inntil lønnsnivået ikke lenger kan støttes.

Stoppe en lønns-prisspiral

Regjeringer og økonomier favoriserer stabil inflasjon – eller prisøkninger. En lønns-prisspiral gjør ofte inflasjonen høyere enn ideelt. Regjeringer har muligheten til å stoppe dette inflasjonsmiljøet gjennom handlinger fra Federal Reserve eller en sentralbank. Et lands sentralbank kan bruke pengepolitikken,. renten, reservekravene eller åpne markedsoperasjoner for å dempe lønns-prisspiralen.

Eksempel fra den virkelige verden

USA har tidligere brukt pengepolitikk for å dempe inflasjonen, men resultatet ble en resesjon. 1970-tallet var en tid med oljeprisøkninger fra OPEC som resulterte i økt innenlandsk inflasjon. Federal Reserve svarte med å heve renten for å kontrollere inflasjonen, stoppe spiralen på kort sikt, men fungere som katalysator for en resesjon på begynnelsen av 1980-tallet.

Mange land bruker inflasjonsmål som en måte å kontrollere inflasjonen på. Inflasjonsmålsetting er en strategi for en pengepolitikk der sentralbanken setter et mål for inflasjon over en periode og gjør justeringer for å oppnå og opprettholde denne raten. Boken utgitt i 2018 av Ben S. Bernanke, Thomas Laubach, Frederic S. Mishkin og Adam S. Posen, Inflation Targeting: Lessons from the International Experience, gikk imidlertid inn i tidligere fordeler og ulemper ved inflasjonsmålsetting. for å finne ut om det er et netto positivt i bruken som pengepolitisk regel. Forfatterne konkluderer med at det ikke er noen absolutte regel for pengepolitikken, og at regjeringer bør bruke sitt skjønn basert på omstendighetene når de bestemmer seg for å bruke inflasjonsmål som et verktøy for å kontrollere økonomien.

Høydepunkter

– Lønnsprisspiralen beskriver en evigvarende syklus der stigende lønninger skaper stigende priser og omvendt.

– Sentralbanker bruker pengepolitikk, renten, reservekrav og åpne markedsoperasjoner for å dempe lønnsprisspiralen.

– Inflasjonsmål er en type pengepolitikk som tar sikte på å oppnå og opprettholde en fastsatt rente over en periode.

FAQ

US Treasury vs. Federal Reserve: Hva er forskjellen?

US Treasury og Federal Reserve er separate enheter. Treasury forvalter alle pengene som kommer inn i staten og utbetales av den. Federal Reserves hovedansvar er å holde økonomien stabil ved å styre tilgangen på penger i omløp. Finansdepartementet forvalter føderale utgifter. Den samler inn statens skatteinntekter, fordeler budsjettet, utsteder obligasjoner, regninger og sedler, og bokstavelig talt trykker pengene. Treasury Department ledes av en utnevnt på kabinettnivå som gir råd til presidenten om monetær og økonomisk politikk. Federal Reserve er sentralbanksystemet i USA og drives av et styre som fører tilsyn med 12 regionale Federal Reserve Banks. Dens primære mål er å regulere landets private banker og styre den samlede pengemengden for å holde inflasjonsraten og sysselsettingsraten stabil. Federal Reserve Board er ansvarlig overfor den amerikanske kongressen, ikke presidenten.

Hva er pengepolitikk?

Pengepolitikk er et sett med verktøy som en nasjons sentralbank har tilgjengelig for å fremme bærekraftig økonomisk vekst ved å kontrollere den samlede tilgangen på penger som er tilgjengelig for landets banker, forbrukere og virksomheter. Det amerikanske finansdepartementet har evnen til å skape penger, men Federal Reserve, også kalt Fed, påvirker tilgangen på penger i økonomien, i stor grad gjennom åpne markedsoperasjoner (OMO). I hovedsak betyr dette å kjøpe finansielle verdipapirer når pengepolitikken lempes og selge finansielle verdipapirer når pengepolitikken strammes inn. Feds foretrukne verdipapirer for OMO er amerikanske statsobligasjoner og pantesikrede verdipapirer. Målet er å holde økonomien i gang i et tempo som verken er for varmt eller for kaldt. Sentralbanken kan tvinge opp rentene på lån for å motvirke forbruk eller tvinge ned renten for å inspirere til mer lån og forbruk. Det viktigste våpenet den har til rådighet er nasjonens penger. Sentralbanken setter prisene den tar for å låne penger til landets banker. Når den hever eller senker prisene, justerer alle finansinstitusjoner prisene de belaster alle sine kunder, fra store bedrifter som låner til store prosjekter til boligkjøpere som søker om boliglån.

Hva er inflasjonsmålretting?

Inflasjonsmål er en sentralbankpolitikk som dreier seg om å justere pengepolitikken for å oppnå en spesifisert årlig inflasjonsrate. Prinsippet om inflasjonsmålsetting er basert på troen på at langsiktig økonomisk vekst best oppnås ved å opprettholde prisstabilitet og prisstabilitet oppnås ved å kontrollere inflasjonen.