Clintonomics

Hva er Clintonomics?

Clintonomics viser til den økonomiske filosofien og politikken som ble kunngjort av president Bill Clinton, som var president i USA fra 1993 til 2001.

Forstå Clintonomics

Clintonomics gjelder finans- og pengepolitikken som ble brukt i perioden, som var preget av krympende budsjettunderskudd, lave renter og globalisering. Den primære formen for globalisering var i form av vedtakelsen av den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), og oppmuntring til Kinas tilslutning til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Bill Clinton kom til embetet mens USA fortsatt var i ferd med å komme seg etter den store resesjonen som begynte i 1991. Landet led av stigende renter og fallende priser på amerikansk statsgjeld som et resultat av økende budsjettunderskudd. Hans første betydelige økonomiske lovgivning, Deficit Reduction Act fra 1993, vedtok budsjettkutt og skatteøkninger på velstående amerikanere, et trekk som var politisk upopulært, men som roet obligasjonsmarkedene.

Arbeidet med å redusere underskuddet tillot Federal Reserve-leder, Alan Greenspan, å holde rentene relativt lave, noe som bidro til en boom i næringsinvesteringer som sendte økonomisk vekst og aksjemarkedene høyere gjennom 1990-tallet. Imidlertid ville Greenspan senere bli angrepet for å holde rentene for lave, noe kritikere hevder bidro til å oppmuntre eiendomsboblen på 2000-tallet.

Clintonomics og frihandel

En annen grunnleggende pilar i Clintonomics var en dedikasjon til frihandel. President Clinton arvet forhandlingene om den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), fra sin forgjenger, George HW Bush. Frihandelsavtaler på den tiden ble mer entusiastisk støttet av det republikanske partiet, mens demokratene og deres arbeiderallierte bekymret seg for effektene av slike transaksjoner på jobber og arbeiderlønn.

Clinton signerte NAFTA i lov etter å ha endret avtalen med ekstra arbeids- og miljøvern. Denne endringen var en annen måte han skilte seg fra andre demokrater på dagen. Clinton var også tilhenger av Kinas tiltredelse til Verdens handelsorganisasjon (WTO), som den ble med i i 2001.

Clinton er ikke den eneste presidenten som har en økonomisk politikk oppkalt etter seg. Reaganomics og Trumponomics er to andre moderne inkarnasjoner.

Kritikk av Clintonomics

Clintonomics har blitt angrepet etter finanskrisen i 2008. Kritikere hevdet at president Clinton fortsatte praksisen med å være for finansiell deregulering. Clintons dedikasjon til frihandel har også blitt utsatt for økende angrep, med kritikere som hevder at presidenten ikke gjorde nok for å sikre rettighetene til amerikanske arbeidere og sikre at amerikanske lønninger ikke ville lide under gjennomføringen av NAFTA.

Clintons støtte til Kinas tilslutning til WTO har også blitt kritisert, spesielt i lys av USAs store og økende handelsunderskudd med Kina, og det fortsatte tapet av arbeidsplasser i industrien siden den gang.

Høydepunkter

• Clintonomics viser til den økonomiske og finanspolitiske politikken som ble lagt frem av president Bill Clinton under hans to embetsperioder fra 1993-2001.

– Noen har kritisert Clintons økonomiske politikk for å fortsette praksisen som støttet deregulering, som kan ha ført til finanskrisen i 2008, samt frihandelsavtaler som kanskje ikke favoriserte amerikanske arbeidere.

• Clintons økonomiske politikk ble fremhevet av reduksjon av underskudd og opprettelsen av NAFTA, en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico.