Grexit

Hva er Grexit?

Grexit, en forkortelse for "gresk exit," refererer til Hellas' potensielle tilbaketrekning fra eurosonen,. og en tilbakevending til Drakmen som offisiell valuta i stedet for euro.

Forstå Grexit

Grexit ble kjent tidlig i 2012 og forble på finansspråket i flere år etter det. Mange forståsegpåere, og til og med noen greske borgere, la opp ideen om at Hellas skulle trekke seg fra eurosonen som en levedyktig løsning på landets gjeldskrise.

Å forlate euroen og bringe tilbake den greske drakmen ble antatt å være en måte å la Hellas komme seg fra randen av konkurs. En devaluert drakme kan oppmuntre til utenlandske investeringer og tillate andre europeere å besøke Hellas billig ved å betale i den dyrere eurovalutaen. På denne måten hevdet talsmenn at den greske økonomien ville lide på kort sikt, men til slutt kunne komme seg med langt mindre bistand fra andre land i eurosonen og Det internasjonale pengefondet (IMF), kanskje enda raskere enn via redningsaksjoner i eurosonen.

Motstandere hevdet imidlertid at en tilbakevending til drakmen ville føre til en svært tøff økonomisk overgang og langt lavere levestandard, noe som kunne resultere i enda mer sivil uro. Noen i Europa var bekymret for at Grexit til og med kunne få Hellas til å omfavne andre utenlandske makter som kanskje ikke stemmer overens med eurosonens interesser.

Motstanderne av Grexit har tilsynelatende vunnet frem, i hvert fall i årene siden Grexit kom inn i diskusjonen. Fra og med 2021 forblir Hellas i eurosonen, med hjelp fra redningslån i 2010, 2012 og 2015. Selv om begrepet Grexit ikke skaper overskrifter så ofte lenger, har noen hevdet at Grexit fortsatt er en mulig mulighet. Hellas fortsetter å tiltrekke seg utenlandske investeringer og har iverksatt mange innstramminger.

Opprinnelsen til Hellas' gjeldskrise

Grexit peker på flere tiår gamle problemer i Hellas, som høy statsgjeld, skatteunndragelse og korrupsjon fra staten. Hellas ble først med i eurosonen i 2001, men regjeringen avslørte bare tre år senere at økonomiske data ble forfalsket slik at landet ville komme inn .

Da den globale finanskrisen inntraff, avslørte den mange av Hellas' strukturelle problemer. Hellas' bruttonasjonalprodukt (BNP) krympet med 4,7 % i første kvartal 2009, og underskuddet økte til mer enn 12 % av BNP. Deretter fikk landet en rekke nedgraderinger av kredittvurderingen som kulminerte med at Standard & Poor's degraderte Hellas gjeld. til søppelstatus,. noe som førte til at landets obligasjonsrenter økte,. noe som gjenspeiler den alvorlige økonomiske ustabiliteten .

Innstramminger og redningsaksjoner

I bytte mot å motta flere redningspakker for å unngå konkurs, måtte Hellas gå med på innstramninger. Den første innstrammingsrunden i 2010 kuttet offentlige lønninger, hevet minstepensjonsalderen og økte drivstoffprisene. Påfølgende tiltak i løpet av de påfølgende tre årene reduserte offentlig lønn ytterligere, kuttet Hellas' minstelønn,. reduserte pensjonsutbetalinger, sløyfet forsvarsutgifter og økte skattene. Som et resultat økte arbeidsledigheten til nesten 28 % høsten 2013, langt høyere enn gjennomsnittet på 11 % for eurosonen som helhet .

En kritikk av redningspakkene har vært at lite av pengene har gått til å hjelpe greske borgere direkte. Snarere har den for det meste gått gjennom Hellas og bidratt til å betale tilbake til Hellas sine gjeldseiere, hvorav de fleste er banker i andre europeiske land. Tyskland, for eksempel, har vært den største bidragsyteren til Hellas' redningspakker, og bankene er også de største investorene i greske obligasjoner .

Gresk Recovery

Den økonomiske og finansielle usikkerheten i Hellas har forbedret seg markant siden krisens verste dager. I august 2018 kunngjorde myndighetene at landet hadde gått ut av det siste av sine redningsprogrammer. Ved å avslutte redningsprogrammene kunne Hellas begynne å selge 10-årige obligasjoner i 2019 for første gang på ni år. Denne begivenheten markerer en milepæl i Hellas' bedring ettersom den lar landet samle inn penger og fortsette sin lange reise for å gjenvinne økonomisk suverenitet.

Økonomien så ut til å gå inn i en periode med beskjeden bedring etter sine betydelige økonomiske problemer i 2010-2016. Imidlertid, som så mange andre land, opplevde Hellas en dyp resesjon i 2020 som følge av den globale COVID-19-pandemien. Dette førte dessverre til en økning i landets allerede ublu offentlige gjeld. Eksperter anslår at en full utvinning bare vil være mulig utover 2021.

Høydepunkter

– Grexit, som en levedyktig løsning på landets gjeldskrise, ble beryktet tidlig i 2012 og har vært i finansspråket siden den gang.

– Grexit, en forkortelse for «gresk exit», refererer til Hellas potensielle tilbaketrekning fra eurosonen, og en tilbakevending til Drakmen som offisiell valuta i stedet for euro.

– Den greske regjeringen avviste Grexit og mottok i stedet flere runder med redningslån fra eurosonen i tillegg til å gjennomføre innstramminger.