Ikke-kontrollerende interesse
Hva er ikke-kontrollerende interesse?
En ikke-kontrollerende eierandel, også kjent som en minoritetsinteresse,. er en eierposisjon mens en aksjonær eier mindre enn 50 % av utestående aksjer og ikke har kontroll over beslutninger. Ikke-kontrollerende eierinteresser måles til netto aktivaverdi av enheter og tar ikke hensyn til potensielle stemmerettigheter.
De fleste aksjonærer i offentlige selskaper i dag vil bli klassifisert som å ha en ikke-kontrollerende eierandel, med til og med en 5% til 10% eierandel anses å være en stor eierandel i et enkelt selskap. En ikke-kontrollerende interesse kan sammenlignes med en kontrollerende eller majoritetsinteresse i et selskap, der investoren har stemmerett og ofte kan påvirke selskapets kurs.
Forstå ikke-kontrollerende interesser
De fleste aksjonærer gis et sett med rettigheter når de kjøper vanlige aksjer, inkludert retten til kontantutbytte hvis selskapet har tilstrekkelig inntjening og erklærer utbytte. Aksjonærer kan også ha stemmerett på større bedriftsbeslutninger, for eksempel fusjon eller selskapssalg. Et selskap kan utstede forskjellige aksjeklasser, hver med forskjellige aksjonærrettigheter.
Generelt er det to typer ikke-kontrollerende interesser: en direkte ikke-kontrollerende eierandel og en indirekte ikke-kontrollerende eierandel. En direkte ikke-kontrollerende eierandel mottar en forholdsmessig allokering av all (før og etter oppkjøpsbeløp) bokført egenkapital i et datterselskap. En indirekte ikke-kontrollerende eierandel mottar kun en forholdsmessig fordeling av et datterselskaps beløp etter oppkjøpet.
Det er vanligvis ikke før en investor kontrollerer 5 % til 10 % av aksjene at de kommuniserer konkrete forslag til styret og ledelsen, foreslår endringer til styret, foreslår endringer på et aksjonærmøte og slår seg sammen med andre investorer for å gjøre sine handlinger større sannsynlighet for å lykkes. Slike investorer kalles aktivistinvestorer. Aktivistiske investorer spenner vidt i handlingsstil og mål. Målene spenner fra å søke operasjonelle forbedringer til omstilling til naturmiljø og sosialpolitikk.
Finansregnskap og ikke-kontrollerende interesser
Konsolidering er et sett med regnskaper som kombinerer regnskapspostene til flere enheter til ett sett med regnskap. Disse inkluderer vanligvis et morselskap, som majoritetseier, et datterselskap eller et kjøpt firma, og et ikke-kontrollerende selskap. Den konsoliderte økonomien lar investorer, kreditorer og bedriftsledere se de tre separate enhetene som om alle tre firmaene er ett selskap.
En konsolidering forutsetter også at et morselskap og et ikke-kontrollerende selskap i fellesskap kjøpte egenkapitalen i et datterselskap. Alle transaksjoner mellom morselskapet og datterselskapet, eller mellom morselskapet og foretaket med ikke-kontrollerende interesser, elimineres før konsernregnskapet opprettes.
Eksempel på ikke-kontrollerende interesse
Anta at et morselskap kjøper 80 % av XYZ-firmaet og at et ikke-kontrollerende selskap kjøper de resterende 20 % av det nye datterselskapet, XYZ. Datterselskapets eiendeler og forpliktelser i balansen justeres til virkelig markedsverdi,. og disse verdiene brukes i konsernregnskapet. Dersom morselskapet og en ikke-kontrollerende eier betaler mer enn virkelig verdi av netto eiendeler, føres overskuddet til en goodwillkonto i konsernregnskapet.
Goodwill er en tilleggskostnad som påløper for å kjøpe et selskap for mer enn virkelig markedsverdi, og goodwill amortiseres til en kostnadskonto over tid etter en verdifallstest. Dette gjøres under kjøpsoppkjøpsregnskapsmetoden godkjent av Financial Accounting Standards Board ( FASB).
##Høydepunkter
En indirekte ikke-kontrollerende eierandel mottar kun en forholdsmessig fordeling av et datterselskaps beløp etter oppkjøpet.
En direkte ikke-kontrollerende eierandel mottar en forholdsmessig allokering av all (før og etter oppkjøpsbeløp) bokført egenkapital i et datterselskap.
– Som et resultat har minoritetsaksjonærer ingen individuell kontroll over bedriftens beslutninger eller stemmer i seg selv.
– Det motsatte av en ikke-kontrollerende interesse er en kontrollerende interesse, hvor en aksjonær har stemmerett til å bestemme en bedriftsbeslutning.
- En ikke-kontrollerende eierandel, også kjent som en minoritetsinteresse, er en eierposisjon der en aksjonær eier mindre enn 50 % av utestående aksjer.
