Parisavtalen/COP21

Hva er Paris-avtalen/COP21?

Parisavtalen, også kjent som Paris Climate Accord, er en avtale mellom lederne i over 180 land om å redusere klimagassutslipp og begrense den globale temperaturøkningen til under 2 grader Celsius (3,6 F) over førindustrielt nivå innen år 2100. Ideelt sett tar avtalen sikte på å holde økningene til under 1,5 grader Celsius (2,7 F). Avtalen kalles også den 21. konferansen for partene til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC).

Den to uker lange konferansen som førte til avtalen ble holdt i Paris i desember 2015. Per desember 2020 har 194 UNFCCC-medlemmer signert avtalen, og 189 har blitt parter i den. Parisavtalen er en erstatning for Kyoto-protokollen fra 2005.

Forstå Parisavtalen/COP21

Et av de mest betydningsfulle resultatene av Paris-avtalen fra 2015 var at både USA og Kina først signerte for den. USA forlot avtalen en kort stund i november 2020, men ble med på nytt i februar 2021. Til sammen er USA og Kina ansvarlige for omtrent 43 % av de globale utslippene: 28 % kan tilskrives Kina og 15 % kan tilskrives USA. Alle underskrivere var enige om målet om å redusere klimagassutslipp på grunn av stigende temperaturer og andre risikoer som påvirker hele verden. En annen vesentlig del av avtalen er at den inkluderer land som er avhengig av inntekter fra olje- og gassproduksjon.

Hvert land som deltok på den 21. partskonferansen ble enige om å kutte sine utslipp med en bestemt prosentandel basert på et basisårs utslippsnivå. USA, for eksempel, lovet å kutte sine utslipp med opptil 28 % fra 2005-nivåene. Disse løftene kalles tiltenkte nasjonalt fastsatte bidrag. Det ble bestemt at hvert deltakerland skulle få bestemme sine egne prioriteringer og mål fordi hvert land har forskjellige omstendigheter og en annen kapasitet til å gjennomføre endringer.

USAs tilbaketrekning fra Parisavtalen

1. juni 2017 kunngjorde USAs president Donald Trump at USA ville trekke seg fra Paris-avtalen fra 2015. Trump begrunnet at Paris-avtalen ville undergrave den innenlandske økonomien og sette nasjonen i en permanent ulempe. USAs tilbaketrekning kunne ikke skje før nov. 2, 2020, i henhold til artikkel 28 i Parisavtalen. Inntil da måtte USA oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtalen, som å rapportere sine utslipp til FN.

Beslutningen fra USA om å trekke seg ble møtt med omfattende fordømmelse fra tilhengere av klimaendringsteori i USA og over hele verden, religiøse organisasjoner, bedrifter, politiske ledere, forskere og miljøvernere. Til tross for tilbaketrekningen har flere amerikanske statsguvernører dannet USAs klimaallianse og har lovet å fortsette å følge og fremme Parisavtalen.

Parisavtalen var også et tema under presidentkampanjen i 2020. USA forlot formelt den globale pakten nov. 4, 2020.

USAs gjeninntreden i Paris-avtalen

På Jan. 20, 2021, signerte president Joe Biden en eksekutiv ordre som kunngjorde at USA ville slutte seg til Paris-avtalen igjen. I henhold til vilkårene i avtalen tok det 30 dager – eller til februar. 19, 2021 – for at USA offisielt skal bli med igjen.

Parisavtalens struktur

For at avtalen skulle vedtas, måtte minst 55 land som representerte minst 55 % av de globale utslippene bli med. Avtalen åpnet for formell forpliktelse i april 2016 og ble avsluttet i april 2017. Etter at et lands leder bestemte seg for å slutte seg til avtalen, var det nødvendig med godkjenning av den innenlandske regjeringen eller vedtakelse av en nasjonal lov for at den nasjonen offisielt kunne delta.

Forskere har advart om at avtalen ikke er tilstrekkelig til å forhindre katastrofal global oppvarming fordi landenes løfter om reduksjon av karbonutslipp ikke vil være nok til å oppfylle temperaturmålene. Annen kritikk er knyttet til avtalens evne til å håndtere klimaendringer relaterte tap i de mest sårbare landene, som de fleste afrikanske land, mange sørasiatiske land og flere sør- og mellomamerikanske land.

Hvert femte år må regjeringer rapportere om deres fremgang mot og planer for å kutte klimagassutslipp. Parisavtalen krever også at industriland sender 100 milliarder dollar i året til utviklingsland fra og med 2020, da avtalen trådte i kraft. Dette beløpet vil øke over tid.

##Høydepunkter

• President Joe Biden signerte en eksekutiv ordre jan. 20, 2021, og kunngjorde at USA vil slutte seg til Paris-avtalen igjen.

– Avtalen ble dannet i 2015 og har over 190 signaturnasjoner.

– USA gikk offisielt ut av Parisavtalen i november 2020.

– Parisavtalen er en FN-støttet internasjonal avtale for å redusere klimagassutslippene.