Take-Home Pay

Hjemmelønn er nettobeløpet av inntekt mottatt etter fradrag av skatter, ytelser og frivillige bidrag fra en lønnsslipp. Det er differansen mellom bruttoinntekten minus alle fradrag. Fradrag inkluderer føderal, statlig og lokal inntektsskatt, bidrag til sosial sikkerhet og Medicare, pensjonskontobidrag og medisinske, tannlege- og andre forsikringspremier. Nettobeløpet eller hjemtakslønnen er det den ansatte mottar.

Bryte ned Take-Home Pay

Nettolønnsbeløpet som ligger på en lønnsslipp er hjembetalingen. Lønnsslipper eller lønnsoppgaver beskriver inntektsaktiviteten for en gitt lønnsperiode. Aktivitet oppført på lønnsoppgaver inkluderer inntjening og trekk. Vanlige fradrag er forskuddstrekk i inntektsskatt og Federal Insurance Contributions Act (FICA). Det kan også være mindre standardfradrag, for eksempel barnebidrag eller underholdsbidrag, og enhetlige vedlikeholdskostnader. Nettolønnen er beløpet som gjenstår etter at alle trekk er tatt. Mange lønnsslipper har også kumulative felt som viser hittil inntjening, tilbakehold og trekkbeløp.

Bruttolønn vises ofte som en linjepost på en lønnsoppgave. Hvis det ikke vises, kan du beregne det ved å bruke enten årslønnen delt på antall lønnsperioder, eller multiplisere timelønnen med antall timer arbeidet i en lønnsperiode.

For eksempel vil en annenhver månedslønnet ansatt som tjener en årslønn på $50 000 ha en bruttolønn på $1 923,08 ($50 000/26 lønnsperioder).

Betydningen av hjemmelønn kontra bruttolønn

Hjemmelønn kan avvike betydelig fra bruttolønnssatsen. Som et eksempel, en timelønnet ansatt som tjener $15/time og jobber 80 timer per lønnsperiode har en bruttolønn på $1200 (15 x 80 =1200). Men, etter fradrag for ansattes hjemtakslønn er $900, tjener den ansatte $11,25/time som en take-home rate (900/80=11,25).

Som sett avviker denne ansattes hjemtakslønn betydelig fra bruttolønnssatsen. Mange kredittvurderings- og utlånsbyråer vil vurdere hjembetaling når de låner ut penger til store kjøp, som biler og eiendom.