Kreditornasjonen
Hva er kreditornasjon?
En kreditornasjon har positiv netto internasjonal investeringsposisjon (NIIP) etter å ha avstemt alle finansielle transaksjoner som er fullført mellom den og resten av verden. Enkelt sagt har den et kumulativt betalingsbalanseoverskudd.
Forstå kreditornasjonen
Kreditornasjoner har investert mer ressurser i andre land enn resten av verden har investert i dem. For å avgjøre om et land er en kreditornasjon, må man redegjøre for landets samlede gjeldsbalanse når man beregner betalingsbalansen. Kreditornasjoner kan noen ganger miste sin status og bli debitornasjoner. Dette skjedde med USA på 1980-tallet da betalingsbalansen ble negativ.
Siden 2006 har betalingsbalansestatistikk utarbeidet av Det internasjonale pengefondet blitt lastet opp til en nyttig online database som kan nås via IMFs nettsted. I tillegg til lands betalingsbalansetall inkluderer databasen også et lands netto internasjonale investeringsposisjon. NIIP består av forskjellen mellom utenlandske eiendeler som innenlandske innbyggere eier og innenlandske eiendeler som eies av utenlandske enheter.
Som nevnt kan status som kreditornasjon oppnås eller tapes på grunn av endringer i både et lands innenlandske økonomi og den globale økonomien som helhet. I eurosonen, fra 2019, har Tyskland og Nederland vært de viktigste kreditornasjonene ettersom de har opprettholdt positiv NIIP i mange år. I Asia er Kina, Japan, Singapore og Taiwan de viktigste nasjonene med positiv NIIP, og investerer mer i andre land.
Kina, Japan, Singapore, og har alle økt sine internasjonale investeringsposisjoner, med særlig Kina som kjøper store mengder amerikanske statsobligasjoner. Japan er den største kreditornasjonen når det gjelder saldoen til NIIP, og har vært det i mange år. I Nord-Amerika er det bare Canada som er en kreditornasjon.
Investorer holder øye med NIIP-tall når de måler kredittverdigheten til et land og dets virksomheter. Til syvende og sist vil byttevilkår bestemmes av nasjoner med kapital å låne ut, og debitornasjoner vil være de som må betale regningen. For vanlige investorer lover et lands NIIP å være en ledende indikator på et lands overordnede finanspolitiske ansvar. Diversifisering av beholdninger i både kreditor- og debitornasjoner kan bidra til å spre en porteføljes risiko over tid.
USA: Ikke lenger en kreditornasjon
USA er for tiden det mest gjeldsatte landet, ifølge NIIP. Dette betyr at verdien av dets innenlandsk eide eiendeler er mindre enn dets forpliktelser overfor utenlandske investorer. USA ble en debitornasjon i 1985 for første gang siden første verdenskrig. Et lands status som en debitornasjon indikerer imidlertid ikke nødvendigvis styrken til den nasjonens økonomi. På tidspunktet for endringen i status, advarte analytikere mot å sammenligne USA med andre store debitornasjoner, som Brasil og Mexico, fordi den amerikanske økonomien var mye sterkere.
Analytikere antydet også at USA måtte sende mer av pengene de tjente utenlands enn de mottok tilbake fra investeringer utenlands. Dette har ikke skjedd på noen meningsfull måte, så USA står fortsatt i gjeld til resten av verden. Dette har ofte blitt tilskrevet Americans overforbruk med resten av verden som gir både finansiering og produkter.
Interessant nok så ut til at finanskrisen som startet i 2008 bøyde kurven tilbake mot balanse, men så reetablerte den negative NIIP-trenden seg, og gikk fra negative 2,5 billioner dollar i 2010 til negative 11,1 billioner dollar i 2019. I motsetning til dette, Kina, verdens nest største økonomi, har utvidet sin posisjon som kreditornasjon fra 1,5 billioner dollar til 2,1 billioner dollar fra 2010 til 2019. De to øverste kreditornasjonene, per 2019, var Japan og Tyskland. Førstnevnte hadde en NIIP på 3,3 billioner dollar, mens sistnevnte hadde et tall på 2,7 billioner dollar.
Høydepunkter
- Å være en kreditornasjon gir et land en viss makt og innflytelse, spesielt når man forhandler om handelsavtaler med debitornasjoner.
– Kreditornasjoner er de som låner ut mer penger til verden enn den låner fra den.
– Statusen til å være en kreditornasjon kan endre seg over tid med flo og fjære i den innenlandske og globale økonomien.