Endogen vekstteori
Hva er endogen vekstteori?
Endogen vekstteori er en økonomisk teori som argumenterer for at økonomisk vekst genereres fra et system som et direkte resultat av interne prosesser. Mer spesifikt bemerker teorien at forbedring av en nasjons menneskelige kapital vil føre til økonomisk vekst ved hjelp av utvikling av nye former for teknologi og effektive og effektive produksjonsmidler.
Forstå endogen vekstteori
Den endogene vekstteorien ga et nytt perspektiv på hva som skaper økonomisk vekst. Den hevdet at en vedvarende velstandsrate påvirkes av interne prosesser som menneskelig kapital, innovasjon**,** og investeringskapital , snarere enn eksterne, ukontrollerbare krefter, som utfordrer synet på nyklassisk økonomi.
endogen vekst økonomer mener at produktivitetsforbedringer kan knyttes direkte til raskere innovasjon og flere investeringer i menneskelig kapital. Som sådan tar de til orde for at offentlige og private institusjoner skal fremme innovasjonsinitiativer og tilby insentiver for enkeltpersoner og bedrifter til å være mer kreative, for eksempel finansiering av forskning og utvikling (FoU) og immaterielle rettigheter.
Tanken er at i en kunnskapsbasert økonomi fortsetter ringvirkningene fra investeringer i teknologi og mennesker å generere avkastning. Innflytelsesrike kunnskapsbaserte sektorer**,** som telekommunikasjon, programvare og andre høyteknologiske industrier spiller en spesielt viktig rolle her.
Sentrale prinsipper for endogen vekstteori inkluderer:
– Statlig politikks evne til å heve et lands vekstrate dersom de fører til sterkere konkurranse i markedene og bidrar til å stimulere produkt- og prosessinnovasjon.
- Det er økende skalaavkastning fra kapitalinvesteringer,. spesielt i infrastruktur og investeringer i utdanning, helse og telekommunikasjon.
– Privat investeringssektor innen FoU er en avgjørende kilde til teknologisk fremgang.
– Beskyttelse av eiendomsrettigheter og patenter er avgjørende for å gi insentiver for bedrifter og gründere til å engasjere seg i FoU.
– Investering i menneskelig kapital er en viktig del av vekst.
– Regjeringens politikk bør oppmuntre til entreprenørskap som et middel til å skape nye bedrifter og til syvende og sist som en viktig kilde til nye arbeidsplasser, investeringer og ytterligere innovasjon.
Historie om endogen vekstteori
Endogen vekstteori dukket opp på 1980-tallet som et alternativ til den neoklassiske vekstteorien. Den stilte spørsmål ved hvordan gap i rikdom mellom utviklede og underutviklede land kan vedvare hvis investeringer i fysisk kapital som infrastruktur er gjenstand for avtagende avkastning.
Økonom Paul Romer fremførte argumentet om at teknologiske endringer ikke bare er et eksogent biprodukt av uavhengige vitenskapelige utviklinger. Han forsøkte å bevise at regjeringens politikk, inkludert investering i FoU og lover om immaterielle rettigheter, bidro til å fremme endogen innovasjon og gi næring til vedvarende økonomisk vekst.
Romer har tidligere klaget over at funnene hans ikke hadde blitt tatt seriøst nok. Imidlertid ble han tildelt Nobelprisen i økonomi 2018 for sine studier om langsiktig økonomisk vekst og dens forhold til teknologisk innovasjon. Konseptene hans blir også jevnlig diskutert av politikere når de diskuterer måter å stimulere økonomier på.
Kritikk av endogen vekstteori
En av de største kritikkene rettet mot den endogene vekstteorien er at det er umulig å validere med empiriske bevis. Teorien har blitt beskyldt for å være basert på antakelser som ikke kan måles nøyaktig.
##Høydepunkter
– Den argumenterer for at forbedringer i produktiviteten kan knyttes direkte til raskere innovasjon og flere investeringer i menneskelig kapital fra myndigheter og private institusjoner.
– Endogen vekstteori hevder at økonomisk vekst først og fremst er et resultat av indre krefter, snarere enn eksterne.
– Dette synet står i kontrast til nyklassisistisk økonomi.
