Konkurransemessig likevekt

Hva er konkurransemessig likevekt?

Konkurransemessig likevekt er en tilstand der profittmaksimerende produsenter og nyttemaksimerende forbrukere i konkurranseutsatte markeder med fritt fastsatte priser kommer til en likevektspris. Ved denne likevektsprisen er den leverte mengden lik den etterspurte mengden. Med andre ord er alle parter – kjøpere og selgere – fornøyd med at de får en rettferdig avtale.

Forstå konkurransemessig likevekt

Som diskutert i loven om tilbud og etterspørsel,. ønsker forbrukere og produsenter generelt to forskjellige ting. Førstnevnte ønsker å betale minst mulig, mens sistnevnte søker å selge sine varer til høyest mulig pris.

Det betyr at når prisene økes, vil mengden som selgere etterspør, ha en tendens til å falle, og kvantumselgerne er villige til å levere øker - og når prisene kuttes, øker etterspurt kvantum og tilført mengde synker.

Når disse mengdene ikke er i balanse, oppstår det en mangel eller et overskudd på markedet. Under disse forholdene har gründere et insentiv (i form av profittmuligheter) til å engasjere seg i arbitrage,. eller å omfordele reelle ressurser, frem til det punktet hvor kjøpere og selgere kan bli enige om én kombinasjon av pris og kvantitet i markedet. På dette tidspunktet krysser tilbuds- og etterspørselskurver seg, mengden som leveres er lik den etterspurte mengden, og markedet sies å være i likevekt.

Ved likevektspriser maksimerer både kjøpere og selgere sine økonomiske gevinster i forhold til teknologiens grenser og ressursene de har tilgjengelig. Ikke alle får alt de vil ha, men alle parter i markedet balanserer sine ønsker mot uunngåelig knapphet på økonomiske varer så godt de kan. På grunn av dette regnes konkurransemessig likevekt som et slags ideelt mål for økonomisk effektivitet.

Fordeler med konkurransemessig likevekt

Konkurranselikevekten tjener mange formål, og beskriver hvordan markeder kan sette seg på én pris for alle kjøpere og selgere, forklarer hvordan produksjon og forbruk kan bringes i balanse uten en sentral planlegger, og fungerer som en målestokk for effektivitet i økonomisk analyse.

Økonomer har lenge observert at i mange markeder har kjøpere og selgere en tendens til å bosette seg rundt én markedspris for en gitt vare, og at bedrifter har en tendens til å være mer eller mindre lykkes med å matche mengden og typen varer som de bringer til markedet med tingene. som forbrukerne ønsker. Og at alt dette ser ut til å skje selv uten at en offentlig tjenestemann eller annen myndighet, eller noen enkelt person, beregner hva de offisielle markedsprisene og kvantitetene skal være. Teorien om konkurransemessig likevekt er forklaringen som de utviklet for å forklare hvordan dette kan skje: når kjøpere og selgere i samarbeid beregner passende markedspriser og -mengder sammen gjennom sine handlinger med kjøp og salg.

Fordi konkurransemessig likevekt setter en balanse mellom interessene til alle markedsdeltakere, kan den brukes til å analysere effektene av endringer i tilbud og etterspørsel og til å måle ønsket om statlig politikk som endrer markedsforholdene. Dessuten brukes det ofte mye for å analysere økonomiske aktiviteter som omhandler finans- eller skattepolitikk,. i finans for analyse av aksjemarkeder og råvaremarkeder,. samt for å studere renter,. valutakurser og andre priser.

Spesielle hensyn

Teorien baserer seg på forutsetningene fra konkurranseutsatte markeder. Hver handelsmann bestemmer seg for et kvantum som er så lite sammenlignet med den totale omsatte kvantiteten, slik at deres individuelle transaksjoner ikke har noen innvirkning på prisene. Alle kjøpere og selgere har samme informasjon, inkludert all informasjon som er relevant for tilbud og etterspørsel. Å kjøpe og selge varer, eller å flytte varer og ressurser mellom markeder eller produksjonslinjer, innebærer null transaksjonskostnader. Fordi disse antakelsene ikke er særlig realistiske, er konkurranselikevekt bare et ideal, og en standard som andre markedsstrukturer evalueres etter, snarere enn en prediksjon om at virkelige verdensmarkeder alltid vil oppnå konkurransemessig likevekt.

Konkurransemessig likevekt vs. generell likevekt

Konkurransemessig likevekt brukes ofte til å beskrive bare et enkelt marked for en vare. En utvidelse av konkurransemessig likevekt til alle markeder i en økonomi samtidig er kjent som generell likevekt. Generell likevekt kalles også Walrasian likevekt.

Forskjellen mellom de to typene likevekter handler om vektleggingen; ett marked eller mange tilknyttede markeder sett sammen. Begge typer likevekter kan beskrives som konkurransedyktige. Analysen av konkurransemessig likevekt i ett marked, som holder forholdene i alle andre markeder konstante, er også kjent som delvis likevekt, for å skille den fra generell likevekt.

Høydepunkter

– Konkurransemessig likevekt oppnås når profittmaksimerende produsenter og nyttemaksimerende forbrukere setter seg på en pris som passer alle parter.

– Ved denne likevektsprisen er mengden levert av produsenter lik mengden som etterspørres av forbrukerne.

– Teorien tjener mange formål, blant annet som et analytisk verktøy og en målestokk for effektivitet i økonomi.