FOMC-policyerklæring

Hva er Fed? Hva gjør den?

Federal Reserve,. også kjent som Fed, er USAs sentralbank . Det er ansvarlig for å fastsette en sunn pengepolitikk som holder sysselsettingen høy og økonomien sterk.

Hva skjer på FOMC-møter?

Omtrent hver sjette uke møtes dens Federal Open Market Committee (FOMC) privat for å diskutere de siste økonomiske dataene, utviklingen i finansmarkedene og eventuelle skritt den planlegger å ta.

Deltakelsen spenner fra Fed-lederen til dets styre til presidentene for landets 12 føderale reservebanker, selv om bare de 12 FOMC-medlemmene som er valgt for øyeblikket faktisk kan stemme over Fed-politikken.

Fordi FOMC-møtene ikke er offentlige, bygger mye buzz i forventning om hva som kan skje. Feds offisielle møteprotokoller utgis ikke før tre uker etter FOMC-møtene, men fra og med år 2000 begynte Fed å utstede en policyerklæring på den siste dagen av FOMC-møtet for å øke åpenheten.

Hva sier Fed i sin FOMC-policyerklæring?

Fed har flere verktøy til rådighet for å regulere økonomien. Hvis den trenger å løsne på pengeforsyningen, kjøper den statspapirer og øker dermed markedslikviditeten , noe som gjør det lettere for forbrukere å gjøre ting som å ta opp boliglån og billån.

Hvis Fed ønsker å kontrollere inflasjonen,. prøver den å stramme inn pengeforsyningen. Den gjør dette ved å heve Fed Funds-renten,. som er overnattingsrenten bankene bruker for å låne ut til hverandre. Dette oversettes til forbrukerne i form av høyere prime-renter.

FOMC-policyerklæringen skisserer kort dets nåværende syn på økonomiens tilstand og hva den gjør på umiddelbar sikt. Den gir også fremtidsrettet veiledning gjennom slutten av året.

Derfor er FOMC-policyerklæringen en kort uttalelse etter hvert av FOMC-møtene, som kunngjør eventuelle endringer i pengepolitikken og vurderer risikoen økonomien står overfor.

Hvordan kan Fed kontrollere risikoen? Hvilken informasjon kan det gi i erklæringen som en indikasjon?

Fed jobber alltid mot de langsiktige målene om prisstabilitet og bærekraftig økonomisk vekst. Men hvis rentene er for høye, kan den økonomiske veksten avta, og skape utfall som krympende lønnslister og økende arbeidsledighet. På den annen side, hvis rentene er for lave, kan veksten overgå økonomiens potensial, noe som fører til knapphet og økende inflasjon. FOMC tar sikte på å fremme et ideelt økonomisk miljø ved å sette rentene på riktig nivå til rett tid.

Derfor kan policyerklæringen gi en av følgende vurderinger:

1. Aktuelle risikoer vektes hovedsakelig mot forhold som kan generere økonomisk svakhet i overskuelig fremtid.

2. Aktuelle risikoer vektes hovedsakelig mot forhold som kan generere økt inflasjonspress i overskuelig fremtid.

3. Aktuelle risikoer er balansert med hensyn til utsikter for begge mål i overskuelig fremtid.

Det første alternativet gjør markedene oppmerksomme på at FOMC kan se behovet for å lette pengepolitikken ved å senke rentene på veien. Den andre sier i utgangspunktet at den kan se behovet for å stramme inn politikken ved å øke rentene. Og den tredje indikerer at komiteen regner med å la ratene ligge der de er.

Når begynte Fed å frigi policyerklæringer?

Før februar 2000 ga FOMC bare ut en uttalelse etter møter da den enten endret pengepolitikken eller endret utsiktene betydelig. Og i stedet for å uttale sitt syn når det gjelder balansen mellom risikoer for økonomien, uttalte den ting vagt, i form av sitt pengepolitiske "direktiv." Dette direktivet vil inneholde en skjevhet mot å stramme inn pengepolitikken, en skjevhet mot å lette pengepolitikken, eller ingen skjevhet i det hele tatt.

FOMC endret sin praksis fordi bias-språket hadde blitt inkonsistent med hvordan pengepolitikken føres. Bias-språket stammer fra en tid da det ikke var uvanlig at komiteen gjorde pengepolitiske bevegelser mellom planlagte møter. Forutsetningen (eller fraværet av det) gjaldt spesifikt "mellommøteperioden", som var ganske forvirrende å forstå.

Ettersom grep om intermøtepolitikk ble det sjeldne unntaket, var det ikke lenger fornuftig å ha en skjevhet som dekket mellommøteperioden. FOMC eksperimenterte faktisk kort uten å gi noen uttalelse, men selv den innrømmet at denne praksisen bare bidro til usikkerhet. Ved å bruke sin egen sjargong uttalte den at å gjøre det "kan ha intensivert det offentlige fokuset på sjansen for en påfølgende tilpasning til politikkens holdning, og dermed øke muligheten for feiloppfatninger om oddsen og tidspunktet for politiske handlinger."

Derfor kunngjorde komiteen i januar 2000 sin nye policy om å si sitt syn på risikobalansen. Finansmarkedene gledet seg over dette skrittet for å øke åpenheten og dermed gi mer lys over hva som kan ligge i vente for økonomien.