Høy-lav metode
Hva er høy-lav-metoden?
I kostnadsregnskap er høy -lav-metoden en måte å forsøke å skille ut faste og variable kostnader gitt en begrenset mengde data. Høy-lav-metoden innebærer å ta det høyeste aktivitetsnivået og det laveste aktivitetsnivået og sammenligne de totale kostnadene på hvert nivå.
Hvis den variable kostnaden er en fast kostnad per enhet og de faste kostnadene forblir de samme, er det mulig å bestemme de faste og variable kostnadene ved å løse ligningssystemet. Det er imidlertid verdt å være forsiktig når du bruker høy-lav-metoden, da den kan gi mer eller mindre nøyaktige resultater avhengig av fordelingen av verdier mellom høyeste og laveste dollarbeløp eller -mengder.
Forstå høy-lav-metoden
Å beregne utfallet for høy-lav-metoden krever noen få formeltrinn. Først må du beregne den variable kostnadskomponenten og deretter den faste kostnadskomponenten, og deretter plugge resultatene inn i kostnadsmodellformelen.
Bestem først den variable kostnadskomponenten:
< /span>
Deretter bruker du følgende formel for å bestemme den faste kostnadskomponenten:
Bruk resultatene av de to første formlene til å beregne høy-lavkostnadsresultatet ved å bruke følgende formel:
Hva forteller høy-lav-metoden deg?
Kostnadene knyttet til et produkt, produktlinje, utstyr, butikk, geografisk salgsregion eller datterselskap består av både variable kostnader og faste kostnader. For å bestemme begge kostnadskomponentene av totalkostnaden, kan en analytiker eller regnskapsfører bruke en teknikk kjent som høy-lav-metoden.
Høy-lav-metoden brukes til å beregne variable og faste kostnader for et produkt eller en enhet med blandede kostnader. Det tar to faktorer i betraktning. Den vurderer de totale dollarene for de blandede kostnadene ved det høyeste aktivitetsvolumet og de totale dollarene for de blandede kostnadene ved det laveste aktivitetsvolumet. Den totale mengden faste kostnader antas å være lik på begge aktivitetspunkter. Endringen i de totale kostnadene er altså den variable kostnadssatsen ganger endringen i antall aktivitetsenheter.
Eksempel på hvordan du bruker høy-lav-metoden
Tabellen nedenfor viser for eksempel aktiviteten for et kakebakeri for hver av de 12 månedene i et gitt år.
Nedenfor er et eksempel på høy-lav-metoden for kostnadsregnskap:
TTT
Den høyeste aktiviteten for bakeriet skjedde i oktober da det bakte det høyeste antallet kaker, mens august hadde det laveste aktivitetsnivået med bare 70 bakte kaker til en pris av $3.750. Kostnadsbeløpene ved siden av disse aktivitetsnivåene vil bli brukt i høy-lav-metoden, selv om disse kostnadsbeløpene ikke nødvendigvis er de høyeste og laveste kostnadene for året.
Vi beregner de faste og variable kostnadene ved å bruke følgende trinn:
1. Beregn variabel kostnad per enhet ved å bruke identifiserte høye og lave aktivitetsnivåer
2. Løs for faste kostnader
For å beregne de totale faste kostnadene, plugg enten den høye eller lave kostnaden og den variable kostnaden inn i totalkostnadsformelen:
Total kostnad=(VC×< span class="mord text">Produserte enheter)+Total fast kostnad</ span>$5,550=($3 2.72×125)+Total fast kostnad$5,550=$4, 09< /span>0+</ span>Total fast kostnad< /span>Total fast kostnad=$5,550− $4< span class="mpunct">,090=$1,460<span class="mord" m ord text">hvor: VC=Variabel kostnad per enhet​
3. Konstruer totalkostnadsligningen basert på høy-lav beregninger ovenfor
Ved å bruke all informasjonen ovenfor er totalkostnadsligningen som følger:
Dette kan brukes til å beregne totalkostnaden for ulike enheter for bakeriet.
Forskjellen mellom høy-lav-metoden og regresjonsanalyse
Høy-lav-metoden er en enkel analyse som krever mindre regnearbeid. Det krever kun de høye og lave punktene til dataene og kan gjennomarbeides med en enkel kalkulator. Det gir også analytikere en måte å estimere fremtidige enhetskostnader. Formelen tar imidlertid ikke hensyn til inflasjon og gir et svært grovt estimat fordi den kun tar i betraktning de ekstreme høye og lave verdiene, og utelukker påvirkningen av eventuelle uteliggere.
Regresjonsanalyse hjelper også med å forutsi kostnadene ved å sammenligne påvirkningen av en prediktiv variabel på en annen verdi eller andre kriterier. Den tar også i betraktning ytre verdier som bidrar til å forbedre resultatene. Regresjonsanalyse er imidlertid bare så god som settet med datapunkter som brukes, og resultatene lider når datasettet er ufullstendig.
Det er også mulig å trekke uriktige konklusjoner ved å anta at bare fordi to sett med data korrelerer med hverandre, må det ene forårsake endringer i det andre. Regresjonsanalyse utføres også best ved hjelp av et regnearkprogram eller statistikkprogram.
Begrensninger for høy-lav-metoden
Høy-lav-metoden er relativt upålitelig fordi den kun tar to ekstreme aktivitetsnivåer i betraktning. De høye eller lave punktene som brukes for beregningen er kanskje ikke representative for kostnadene som normalt påløper ved disse volumnivåene på grunn av ytterliggående kostnader som er høyere eller lavere enn det som normalt vil påløpe. I dette tilfellet vil høy-lav-metoden gi unøyaktige resultater.
Høy-lav-metoden er generelt ikke foretrukket, da den kan gi en feil forståelse av dataene hvis det er endringer i variable eller faste kostnadsrater over tid, eller hvis det brukes et lagdelt prissystem. I de fleste virkelige tilfeller bør det være mulig å få mer informasjon slik at de variable og faste kostnadene kan bestemmes direkte. Derfor bør høy-lav-metoden kun brukes når det ikke er mulig å få faktiske faktureringsdata.
Høydepunkter
- Enkelheten i tilnærmingen antar at de variable og faste kostnadene er konstante, noe som ikke replikerer virkeligheten.
– Høy-lav-metoden er en enkel måte å skille kostnader på med minimal informasjon.
- Andre metoder for kostnadsberegning, for eksempel minste kvadraters regresjon, kan gi bedre resultater, selv om denne metoden krever mer komplekse beregninger.
