K-prosentregel

Hva er K-prosent-regelen?

K-prosentregelen var et forslag fra økonomen Milton Friedman om at sentralbanken skulle øke pengemengden med en konstant prosentandel hvert år.

Forstå K-prosent-regelen

K-prosentregelen foreslår å sette pengemengdeveksten til en hastighet lik den økonomiske vekstraten hvert år. Bruttonasjonalprodukt (BNP) er en beregning som viser prosentvis vekst av alle varer og tjenester produsert i en økonomi. I USA er den typiske BNP-veksten 2-4 %, basert på historiske gjennomsnitt. K-prosentregelen ville tillate nivået på pengemengden i økonomien å vokse med BNP-veksten.

Friedman hevdet at den beste måten å bringe stabilitet til økonomien på lang sikt var å la sentralbankmyndighetene automatisk øke pengemengden med en bestemt prosentandel eller beløp ("K"-variabelen) hvert år, uavhengig av økonomiske forhold.

Freidman hevdet at pengemengden burde stige med en årlig rate mellom 3% og 5%. K-prosentregelen tillater ikke Fed-tjenestemenn noe spillerom når de tar pengebeslutninger. Friedman mente at pengepolitikken ville være mer effektiv under et regelbasert system siden skjønnsmessig politikk kan føre til feil og overdrevne monetære reaksjoner på økonomiske forhold.

Federal Reserve er USAs sentralbank og har ansvaret for å administrere pengemengden. Hvis den økonomiske veksten avtar, kan Fed øke pengemengden gjennom ulike verktøy, som effektivt øker utlån gjennom banksystemet. For eksempel fører et rentekutt typisk til at mange forbrukere låner mer penger, som brukes til å kjøpe boliger, biler og andre produkter. Disse kjøpene stimulerer økonomien ved å skape utgifter og arbeidsplasser, som igjen øker den økonomiske veksten.

I tillegg til å foreslå K-prosentregelen, var Milton Friedman en nobelprisvinner i økonomi og grunnleggeren av monetarisme,. en gren av økonomien som trekker frem pengevekst og relatert politikk som den viktigste driveren for fremtidig inflasjon. Inflasjon er et mål på tempoet i stigende priser i en økonomi. Hvis prisene stiger for raskt, vil lønningene som betales til arbeiderne ha mindre kjøpekraft.

Friedman mente at pengepolitikken var en stor bidragsyter til konjunktursvingninger i økonomien. Å prøve å finjustere økonomien ved å variere pengepolitikken, avhengig av økonomiske forhold, var farlig fordi man visste for lite om virkningene.

Regelen, hevdet Friedman, ville bidra til å forhindre feil fra Federal Reserve-tjenestemenn. For eksempel, på 1930-tallet reduserte Fed pengemengden i den amerikanske økonomien, noe som forverret depresjonen.

Skjønnsmessig pengepolitikk

Mens det amerikanske sentralbankens styre er godt kjent med K-prosentregelens fordeler, baserer de fleste avanserte økonomier i praksis sin pengepolitikk på tilstanden til økonomien. Når økonomien er syklisk svak, ser Federal Reserve og andre ut til å øke pengemengden i en raskere hastighet enn K-prosent-regelen tilsier.

Motsatt, når økonomien presterer bra, prøver de fleste sentralbankmyndigheter å begrense pengeforsyningsveksten. Nåværende amerikansk pengepolitikk er imidlertid ikke et regelbasert system som kun utløses basert på økonomiske forhold. I stedet er politikken skjønnsmessig basert på å fremme økonomisk vekst og prisstabilitet.

Fed-tjenestemenn kan også bruke det skjønnet og fleksibiliteten til å bekjempe økonomiske sjokk og finansielle kriser. For eksempel, under finanskrisen 2007-2008, satte Fed i gang flere retningslinjer for å bringe økonomien tilbake til vekst, inkludert å redusere renten til nesten null og implementere et kjøpsprogram for amerikanske statsobligasjoner og andre verdipapirer. Å ha Fed som en kjøper av gjeld skapte en enorm tilførsel av kontanter inn i banksystemet.

Høydepunkter

– K-prosentregelen var et forslag fra økonomen Milton Friedman om at sentralbanken skulle øke pengemengden med en konstant prosentandel hvert år.

• K-prosentregelen foreslår å sette pengemengdeveksten til en hastighet lik veksten av bruttonasjonalproduktet (BNP) hvert år.

– I USA vil dette typisk ligge i området 2-4 %, basert på historiske gjennomsnitt.