Real Bills-doktrine

Hva er den virkelige regningsdoktrinen?

The real bills doktrinen viser til en norm der valuta utstedes i bytte mot kortsiktig gjeld, men med rabatt.

Forstå Real Bills-doktrinen

I følge doktrinen om ekte regninger vil det ikke bidra til inflasjon å begrense banker til kun eller primært å utstede penger som er tilstrekkelig støttet av likeverdige eiendeler. Derimot hevder talsmenn for mengdeteori at enhver økning i pengemengden har en tendens til å skape inflasjon. Den virkelige regninger doktrinen er vanligvis beskrevet som en enkel transaksjon mellom en bank og en virksomhet som resulterer i utstedelse av penger inn i økonomien.

For eksempel selger en deleleverandør widgets til en verdi av USD 10 000 til en produsent, sammen med en faktura med forfall innen 90 dager. Produsenten godtar disse vilkårene, siden den har til hensikt å produsere og selge widgetene over 90 dager. I realiteten har leverandøren laget kommersielle papirer (en "ekte regning" som ikke er sikret, men som representerer materielle varer i prosessen) som har en verdi på $10.000. I stedet for å vente på å bli betalt, kan deleleverandøren selge papiret til en bank til den nåværende rabatterte verdien på for eksempel $9 800. Banken tjener penger på papiret og samler senere inn regningen til full verdi.

Opprinnelse og politikkdebatt

Som en økonomisk teori utviklet den virkelige regningsdoktrinen seg fra 1700-tallets økonomiske tankegang, slik som Adam Smiths The Wealth of Nations. Smith antydet at ekte sedler var en fornuftig ressurs for kommersielle banker å kjøpe og holde. Doktrinen er ofte en del av den større debatten om sentralbankenes passende rolle i å styre pengemengden. Mange økonomer hevder for eksempel at den nylig opprettede Federal Reserve holdt seg for strengt til den virkelige regningsdoktrinen, og bidro til den store sammentrekningen og den store depresjonen i 1929–1932.

Læren er hardest kritisert av økonomer som favoriserer fri bankvirksomhet, som argumenterer for at regjeringen ikke bør være involvert i å styre pengemengden og at åpen kommersiell konkurranse gir optimal stabilisering av pengeskapingen. Selv om mange økonomer finner feil med doktrinen og anser den som miskreditert, er det uenighet om hvilket alternativ system som er mest effektivt.

Høydepunkter

– Free bill-doktrinen blir oftest kritisert av økonomer som favoriserer fri bankvirksomhet, som argumenterer for at regjeringer ikke bør styre pengemengden og at åpen kommersiell konkurranse er den beste måten å stabilisere pengeskapingen på.

– Opprinnelsen ligger i økonomisk tankegang fra 1700-tallet.

– Realsedler-doktrinen refererer til en doktrine der ekte sedler solgt til banker brukes til å øke pengemengden i en økonomi.