Cedent
Hva er en Cedent?
En cedent er en part i en forsikringskontrakt som overfører den økonomiske forpliktelsen for visse potensielle tap til assurandøren. Til gjengjeld for å bære en spesiell risiko for tap, betaler cedenten en forsikringspremie. Begrepet cedent brukes oftest i gjenforsikringsbransjen,. selv om begrepet kan gjelde for enhver forsikret part.
Forstå Cedent
Forsikringsselskaper er sårbare for uforutsette tap på grunn av overdreven eksponering mot høyrisikoenheter. En reassurandør gir cedentselskapet flere reduksjoner i ansvar og beskyttelse mot store tap. Overføringen av alle eller noen risikoer til gjenforsikringsselskapet hjelper cedentselskapet med å opprettholde sin solvensmargin samtidig som det øker garantikapasiteten ved å redusere de tilhørende kostnadene osv.
Forsikringsselskaper er regulert slik at de ikke kan skrive poliser utover en viss prosentandel av sikkerheten. Forsikringsselskaper trenger imidlertid ikke å ha sikkerhet mot poliser som er gjenforsikret.
Gjenforsikring tilgjengelig for potensielle Cedenter
De fleste forsikringsselskaper avgir noen av risikoene sine i et reassuranseprogram for å kunne administrere sin virksomhet mer effektivt.
Fakultativ gjenforsikringsdekning beskytter et cedentforsikringsselskap for en bestemt person eller en spesifisert risiko eller kontrakt. Dersom flere risikoer eller kontrakter trenger fakultativ reassuranse, forhandles hver for seg. Reassurandøren har alle rettigheter til å godta eller avslå et fakultativt reassuranseforslag.
En gjenforsikringsavtale er effektiv for en bestemt periode i stedet for på en risiko- eller kontraktsbasis. Reassurandøren dekker hele eller deler av risikoen som et cedentforsikringsselskap kan pådra seg.
Under proporsjonal reassuranse mottar reassurandøren en forholdsmessig andel av alle polisepremier som selges av cedenten. Når det fremsettes krav, dekker reassurandøren en del av tapene basert på en forhåndsforhandlet prosentandel. Reassurandøren refunderer også cedenten for behandlings-, oppkjøps- og skrivekostnader.
Med ikke-proporsjonal reassuranse er reassurandøren ansvarlig dersom cedentens tap overstiger et spesifisert beløp, kjent som prioritets- eller retensjonsgrense. Som et resultat av dette har ikke reassurandøren en forholdsmessig andel i den avgivende assurandørens premier og tap. Prioritets- eller oppbevaringsgrensen kan være basert på én type risiko eller en hel risikokategori.
Excess-of-loss-reassuranse er en type ikke-proporsjonal dekning der reassurandøren dekker tapene som overstiger den avgivende assurandørens beholdte grense. Denne kontrakten brukes vanligvis på katastrofale hendelser, og dekker cedenten enten på en per-forekomst-basis eller for de kumulative tapene innenfor en fastsatt periode.
Under risikobindende reassuranse dekkes alle skader etablert i den effektive perioden, uavhengig av om tapene har skjedd utenom dekningsperioden. Det gis ingen dekning for krav som stammer fra dekningsperioden, selv om tapene skjedde mens kontrakten var i kraft.
Høydepunkter
- En cedent er en part i en forsikringskontrakt som overfører den økonomiske forpliktelsen for visse potensielle tap til assurandøren.
– Noen forsikringsselskaper avgir en del risiko gjennom en reassurandør for å styre sin virksomhet.
Typer reassuranse som er tilgjengelige for cedenter inkluderer: fakultativ, en gjenforsikringsavtale, proporsjonal gjenforsikring, ikke-proporsjonal reassuranse og overskuddsforsikring og risikoknyttende gjenforsikring.
Overføringen av alle eller noen risikoer til gjenforsikringsselskapet hjelper cedentselskapet å opprettholde sin solvensmargin samtidig som det øker garantikapasiteten.
