Klimafinansiering
Hva er klimafinansiering?
Begrepet klimafinansiering har både brede og snevre bruksområder. I sin brede forstand refererer det til en virksomhet som bruker finansinstitusjoner eller teknologier for å fremme årsaken til miljømessig bærekraft, for eksempel ved å utvikle eller distribuere nye solcellepaneler eller andre fornybare energikilder.
I sin snevre bruk refererer klimafinansiering til overføring av kapital fra utviklede land til utviklingsland i samsvar med internasjonale avtaler som Paris-avtalen fra 2016.
Forstå klimafinansiering
Klimaendringer er den langsiktige utviklingen av mønstre i verdens klima. Disse endringene er ofte relatert til menneskelige aktiviteter som bruk av visse ikke- fornybare ressurser som fossilt brensel. Når de er brent, bidrar disse energikildene til å heve jordens temperatur ved å frigjøre klimagasser til atmosfæren. Klimafinansiering er en måte for enkeltpersoner og nasjoner å bidra til å bekjempe klimaendringer.
I den mest generelle forstand refererer klimafinansiering til enhver form for finansiering som brukes for å takle klimaendringer. Finansiering skjer normalt på kommunalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå og kommer fra ulike kilder – både offentlige og private.
100 milliarder dollar
Til sammen forventes utviklede land å bidra med 100 milliarder dollar til klimafinansieringsinitiativer innen 2023, ifølge OECD.
Temaet klimafinansiering øker i internasjonal betydning, ettersom land og bedrifter blir stadig mer bevisste på risikoene og mulighetene knyttet til klimaendringer. For eksempel rapporterte FNs miljøprogram (UNEP) i september 2019 at mellom 2010 og 2019 oversteg globale investeringer i fornybare energiteknologier 2,5 billioner dollar, noe som omtrent firedoblet den globale energikapasiteten knyttet til fornybare kilder.
Bidragsytere til klimafinansiering
Ulike finansinstitusjoner og teknologier spilte en viktig rolle i å legge til rette for dette skiftet i global energiinfrastruktur. Blant eksemplene på hvordan økonomi spiller en rolle i denne prosessen inkluderer bruken av:
Banker og andre mellommenn for å overføre kapital til utlandet.
Finansmarkeder for å prise energivarer.
Derivatmarkeder for å sikre og bytte risiko knyttet til energipriser.
Børser og investeringsbiler for å legge til rette for investeringer i fornybare energiselskaper.
Klimafinansiering omfatter alle disse aktivitetene, som sannsynligvis vil akselerere ytterligere i årene som kommer.
Som nevnt ovenfor har begrepet også en snevrere betydning. I denne forstand er det knyttet til spørsmålet om hvordan utviklede land bør støtte utviklingsland i deres overgang til energikilder og andre teknologier med forbedrede miljømessige fotavtrykk. Disse diskusjonene er ofte omstridte og reiser en rekke moralsk tvetydige spørsmål.
Eksempel på klimafinansiering
La oss se på et eksempel for å vise hvordan klimafinansiering fungerer i den virkelige verden. Et vanlig krav fra utviklede land, som de i Nord-Amerika og Europa, er at utviklingsland, som de i Asia eller Afrika sør for Sahara, skal avstå fra å stole på nye kullfyrte kraftverk. På den annen side hevder disse utviklingslandene ofte at denne etterspørselen er hyklersk siden utviklede land var i stand til å utnytte kull og andre rimelige fossile brensler under sine egne industrialiseringsperioder.
Av denne grunn mener mange at utviklede land har en moralsk forpliktelse til å subsidiere utviklingsland ved å hjelpe dem med å investere i mer miljøvennlige energikilder som vind, sol og vannkraft.
$11 milliarder per år
USA forventer å investere 11,4 milliarder dollar i klimafinansieringstiltak innen 2024, ifølge National Resources Defense Council.
Spesielle hensyn
Debattene rundt klimaendringer blir stadig vanskeligere når man søker å finne den eksakte definisjonen av et utviklingsland og finne ut hvor stort ansvar hvert land har for karbonutslipp.
Bør USA gi subsidier til Kina, for eksempel på grunn av at inntekten per innbygger fortsatt er langt under USAs? Mange amerikanere vil sannsynligvis vurdere dette som politisk uakseptabelt, med henvisning til Kinas raske utvikling de siste årene.
Politiske diskusjoner rundt klimafinansiering kan også vise seg å være kontroversielle rundt spørsmålet om hvilke investeringer som bør vurderes som støtteberettigede under klimafinansieringsprogrammene. Noen vil for eksempel hevde at barneopplæring bør få midler, med den begrunnelse at det vil redusere befolkningsveksten og derfor bidra til å dempe utslippene. Imidlertid kan andre ønske å begrense klimafinansieringsinitiativer til prosjekter med en mer direkte og kortsiktig assosiasjon til klimaendringer.
Høydepunkter
– Klimafinansiering er et bredt begrep som kan referere enten til finansens rolle i å legge til rette for innsats for å møte klimaendringene eller til forpliktelsene som rikere nasjoner har overfor fattigere.
– Mange argumenterer for at utviklede økonomier bør subsidiere adopsjonen av miljøvennlige energikilder av utviklingsland, sammen med andre slike investeringer.
– Innen 2023 vil utviklede land ha brukt opptil 100 milliarder dollar på klimafinansieringsinitiativer, ifølge OECD.
– Diskusjoner rundt klimafinansiering øker i betydning, ettersom verden kjemper med klimaendringenes synlige og alvorlige effekter.
– Klimafinansiering brukes til å stimulere til investeringer og utvikling innen fornybar energiinfrastruktur, bærekraftig landbruk, eller andre tilpasninger til klimaendringer.
FAQ
Hvordan brukes Blended Finance til klimaspørsmål?
Blended finance er en finansieringsstrategi som søker å tiltrekke seg investeringer fra både offentlige og private aktører. Det brukes ofte for å tiltrekke kommersiell kapital for å støtte utviklingsprosjekter, og dermed øke finansieringen til disse prosjektene og gi investorene en lønnsom avkastning. Blandet finansiering kan også brukes til å bekjempe klimaendringer, ifølge World Economic Forum. Denne modellen kan tiltrekke seg penger fra private investorer for å støtte avbøtende prosjekter når offentlige midler alene ikke er tilstrekkelig.
Hvor mye bidrar EU til klimafinansiering?
EU og dets medlemsland bidro med til sammen 23,2 milliarder euro i offentlig klimafinansiering til utviklingsland i 2019, ifølge EU-kommisjonen. Dette tallet inkluderer Storbritannia, som forlot EU i 2020. Eksklusive det britiske bidraget til klimafinansiering, bidro EU med 21,9 milliarder euro i 2019.
Hvordan påvirker klimaendringer finans?
Fordi de økonomiske effektene av klimaendringer er vanskelige å forutsi, vil klimaendringene sannsynligvis øke usikkerheten kapitalmarkedene står overfor. For eksempel vil økt risiko for skogbranner, flom og tørke øke potensielle tap for forsikringsselskaper og investorer. Disse usikkerhetene vil trolig føre til høyere langsiktige kostnader for finanssektoren.
