Inflasjonsmålretting

Hva er inflasjonsmålretting?

Inflasjonsmål er en sentralbankpolitikk som dreier seg om å justere pengepolitikken for å oppnå en spesifisert årlig inflasjonsrate. Prinsippet om inflasjonsmålsetting bygger på troen på at langsiktig økonomisk vekst best oppnås ved å opprettholde prisstabilitet, og prisstabilitet oppnås ved å kontrollere inflasjonen.

Forstå inflasjonsmålretting

Som en strategi ser inflasjonsmål på sentralbankens primære mål som å opprettholde prisstabilitet. Alle verktøyene for pengepolitikken som en sentralbank har, inkludert åpne markedsoperasjoner og rabatterte utlån, kan brukes i en generell strategi for inflasjonsmål. Inflasjonsmålsetting kan settes i kontrast til strategier fra sentralbanker rettet mot andre mål for økonomisk ytelse som deres primære mål, for eksempel målretting av valutakurser,. arbeidsledighet eller vekst i nominelt bruttonasjonalprodukt (BNP).

Renter kan være et mellommål som sentralbanker bruker i inflasjonsmålsetting. Sentralbanken vil senke eller heve renten basert på om den tror inflasjonen er under eller over en målterskel. Å heve renten sies å bremse inflasjonen og derfor bremse økonomisk vekst. Senking av renten antas å øke inflasjonen og få fart på økonomisk vekst.

Referansemerket som brukes for inflasjonsmålsetting er vanligvis en prisindeks for en kurv med forbruksvarer, for eksempel prisindeksen for personlige forbruksutgifter som brukes av den amerikanske sentralbanken.

Sammen med å ta inflasjonsmålsatser og kalenderdatoer som resultatmål, kan inflasjonspolitikken også ha etablert skritt som skal tas avhengig av hvor mye den faktiske inflasjonsraten varierer fra målnivået, for eksempel å kutte utlånsrentene eller tilføre likviditet til økonomi.

27. august 2020 kunngjorde Federal Reserve at den ikke lenger vil heve renten på grunn av at arbeidsledigheten faller under et visst nivå dersom inflasjonen forblir lav. Den endret også inflasjonsmålet til et gjennomsnitt, noe som betyr at det vil tillate inflasjonen å stige noe over målet på 2 % for å kompensere for perioder da den var under 2 %.

Fordeler og ulemper med inflasjonsmålretting

Inflasjonsmålsetting lar sentralbanker svare på sjokk i den innenlandske økonomien og fokusere på innenlandske hensyn. Stabil inflasjon reduserer investorusikkerhet, lar investorer forutsi endringer i renten, og forankrer inflasjonsforventninger. Dersom målet offentliggjøres, åpner også inflasjonsstyringen for større åpenhet i pengepolitikken.

Noen analytikere mener imidlertid at et fokus på inflasjonsmål for prisstabilitet skaper en atmosfære der uholdbare spekulative bobler og andre forvrengninger i økonomien, som den som forårsaket finanskrisen i 2008, kan trives ukontrollert (i hvert fall til inflasjonen siler nedover). fra aktivapriser til sluttbrukerpriser).

Andre kritikere av inflasjonsmålsetting mener at det oppmuntrer til utilstrekkelige reaksjoner på handelsbetingelser eller tilbudssjokk. Kritikere hevder at valutakursmål eller nominell BNP-målsetting vil skape mer økonomisk stabilitet.

Siden 2012 har den amerikanske sentralbanken siktet inflasjonen til 2 % målt ved PCE-inflasjon. Å holde inflasjonen lav er et av Federal Reserves mål med to mandat, sammen med stabile, lave arbeidsledighetsnivåer. Inflasjonsnivåer på 1 % til 2 % per år anses generelt som akseptable, mens inflasjonsrater på over 3 % representerer en farlig sone som kan føre til at valutaen blir devaluert. Taylor-regelen er en økonometrisk modell som sier at Federal Reserve bør heve renten når inflasjonen eller BNP-veksten er høyere enn ønsket.

Inflasjonsmål ble et sentralt mål for Federal Reserve i januar 2012 etter nedfallet av finanskrisen 2008-2009. Ved å signalisere inflasjonsrater som et eksplisitt mål, håpet Federal Reserve at det ville bidra til å fremme deres doble mandat: lav arbeidsledighet som støtter stabile priser. Til tross for Federal Reserves beste innsats, svinger inflasjonen fortsatt rundt 2%-målet de fleste årene.

Høydepunkter

– Inflasjonsmålsetting fokuserer først og fremst på å opprettholde prisstabilitet, men antas også av talsmenn å støtte økonomisk vekst og stabilitet.

• Inflasjonsmålsetting kan settes i kontrast til andre mulige politiske mål for sentralbankvirksomheten, inkludert målretting av valutakurser, arbeidsledighet eller nasjonalinntekt.

– Inflasjonsmål er en sentralbankstrategi for å spesifisere en inflasjonsrate som et mål og justere pengepolitikken for å oppnå den.