Institusjonell investorindeks
Hva var den institusjonelle investorindeksen?
Den institusjonelle investorindeksen, også kjent som Country Credit Survey, var et mål på statskredittrisiko som ble publisert halvårlig i mars- og septemberutgavene av Institutional Investor magazine.
Magasinet Institutional Investor begynte å publisere Institutional Investor Index på slutten av 1970-tallet da feltet risikovurdering var i sin tidlige fase. I dag publiseres ikke lenger den institusjonelle investorindeksen, etter å ha opphørt publiseringen i mars 2016.
Forstå den institusjonelle investorindeksen
Den institusjonelle investorindeksen var en modell for landrisikovurdering tilgjengelig for investorer. Landrisiko refererer til en samling av risikoer knyttet til å investere i et fremmed land, inkludert politisk risiko,. valutakursrisiko,. økonomisk risiko,. statsrisiko og overføringsrisiko. Landrisiko er en viktig faktor for de som er interessert i å investere i utlandet.
Da den institusjonelle investorindeksen først ble publisert, offentliggjorde ikke regjeringer og byråer som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) regelmessig informasjon for å måle kredittrisikoen til statsgjeld. Investorer og banker hadde minimalt med data å ta beslutninger om; i stedet stolte de på ideologi og forutsetninger for å vurdere global kredittkvalitet.
Den institusjonelle investorindeksen hadde som mål å fylle dette tomrommet ved å be om svar på spørreundersøkelser fra mellom 75 og 100 investeringsbankforskningsavdelinger. Respondentene ble bedt om å gi evalueringer av et bestemt lands kredittverdighet. Svarene deres ble deretter vektet i samsvar med respondentens banks globale eksponering og den oppfattede kvaliteten på landets finansrapporteringsstandarder. Resultatene varierte fra 0 til 100, noe som indikerer henholdsvis svært høy og svært lav sannsynlighet for mislighold.
I dag har investorene mange flere ressurser å henvende seg til når det gjelder å vurdere et lands kredittverdighet. Disse inkluderer kredittvurderingsbyråer, internasjonale organisasjoner og regjeringer selv.
Den siste institusjonelle investorindeksen ble publisert i mars 2016. I dag fokuserer utgiveren på å kartlegge kjøps- og salgssideanalyser samt porteføljeforvaltere for å bestemme deres mening om verdens beste investor relations - programmer og ledere.
Eksempel fra den virkelige verden
Den endelige (mars 2016) utgaven av den institusjonelle investorindeksen anså Sveits, Norge og Tyskland som de tre mest kredittverdige landene i verden, med henholdsvis 95,2, 94,8 og 94,7.
USA rangerte på fjerdeplass, med en poengsum på 93,4. For å sette disse skårene i perspektiv, var den globale gjennomsnittsvurderingen av de 179 landene som ble undersøkt 44,7. De 10 beste landene med de beste kredittvurderingene var Luxembourg, Singapore, Sverige, Canada, Nederland og Danmark.
I den andre ytterligheten var Somalia, Sør-Sudan og Zimbabwe. Disse ble funnet å være verdens minst kredittverdige land, med score på henholdsvis 3,3, 6,3 og 6,8. De 10 nederste landene var Sudan, Nord-Korea, Den sentralafrikanske republikk, Syria, Jemen, Guinea-Bissau og Afghanistan.
Indeksen vil også komme med en samlet analyse av kredittvurderinger rundt om i verden. For eksempel, i mars 2016, vurderte indeksen at den samlede europeiske ratingen steg og at vekstmarkedsland også hadde store gevinster. Den identifiserte at Hellas' rating forbedret seg fra det store raset under gjeldskrisen, men at det fortsatt hadde mye jord å komme seg.
Rapporten bemerket også at av de 20 best rangerte landene var det bare Sør-Korea som hadde en gevinst på mer enn ett poeng i kredittscore, mens Canada og Finland opplevde fall. Rapporten vil inneholde fakta om hvordan Verdensbanken dekket den globale vekstprognosen, samt diskutere endringer i renten.
Høydepunkter
– Det var ment å hjelpe investorer med å navigere i de komplekse risikoene knyttet til å investere i utlandet i en tid da det var vanskeligere å få informasjon om utlandet.
– I dag har investorer mange ressurser å velge mellom, inkludert kredittvurderingsbyråer, internasjonale organisasjoner, og myndighetene selv.
Den institusjonelle investorindeksen var et mål på statskredittrisiko som ble publisert av Institutional Investor Magazine fra slutten av 1970-tallet til mars 2016.
I dag fokuserer magasinet Institutional Investor på å kartlegge kjøps- og salgssideanalyser samt porteføljeforvaltere for å bestemme deres mening om verdens beste investor relations-programmer og ledere.
Landkredittrisiko inkluderer politisk risiko, valutakursrisiko, økonomisk risiko, statsrisiko og overføringsrisiko.
