Interbankinnskudd

Hva er interbankinnskudd?

Begrepet interbankinnskudd refererer til en ordning mellom to banker der en holder midler på en konto for en annen institusjon. Interbankinnskuddsordningen krever at holdingbanken åpner en forfallskonto for den andre. Dette er en hovedbokkonto med midler som skal betales til en annen part. I ordningen er det korrespondentbanken som venter på innskuddet.

Forstå interbankinnskudd

Interbankinnskudd er en del av interbankmarkedet. Interbankmarkedet er et system som brukes av banker og andre finansinstitusjoner for å handle valuta. Dette systemet ekskluderer detaljinvestorer – enkeltpersoner som kjøper og selger verdipapirer for sin personlige konto i stedet for for et annet selskap eller organisasjon – og andre mindre handelspartnere. Det meste av interbankhandel som drives på markedet er proprietær, noe som betyr at banker gjør det mellom og for hverandre. Det er imidlertid tilfeller hvor denne typen banktjenester foregår for store, institusjonelle kunder.

Interbanksystemet ekskluderer mindre detaljinvestorer og andre, små handelspartnere.

I interbankmarkedet låner og låner bankene ut penger mellom hverandre for å styre likviditeten og oppfylle reservekravene som regulatorer stiller til dem. Et reservekrav er hvor mye penger en bank må ha i hvelvene sine. Innskudd, så vel som lån, er blant de mange typene transaksjoner som finner sted mellom banker som hjelper dem med å oppfylle disse betingelsene. Disse transaksjonene gir også markedet mye likviditet.

Når to banker avtaler et interbankinnskudd, oppretter holdingbanken en forfallskonto for den tilsvarende banken – institusjonen som gjør innskuddet. Forfallskontoen er en beholdningskonto, også kjent som en betalingskonto.

Bankene bruker en spesiell rente på innskudd og kortsiktige lån. Denne kursen er kjent som interbankrenten. Interbankrenten avhenger av løpetid, markedsforhold og kredittvurderingen til de involverte institusjonene. Intercontinental Exchange London Interbank Offered Rate (ICE LIBOR) er en referanserente,. som noen av verdens ledende banker belaster hverandre for kortsiktige lån.

Spesielle hensyn

Som nevnt ovenfor omtales banken som forfallskontoen holdes for som tilsvarende bank. Denne betegnelsen holdes vanligvis for innskudd som finner sted mellom innenlandske banker. Men vilkårene endres når korrespondentbanken er en utenlandsk institusjon. I dette tilfellet er forfallskontoen en nostro – avledet fra ordet vår på latin – konto for banken som har innskuddet. Enkelt sagt er dette en bankkonto i utenlandsk valuta hos en annen institusjon. Dette er i kontrakt med en vostro – det latinske ordet for din – konto for utenlandsk korrespondentbank. En vostro-konto er begrepet bank bruker for å beskrive kontoer som andre firmaer har på sine bøker i sin hjemmevaluta. Så korrespondentbanken vil kalle kontoen sin i holdebanken en nostro-konto, mens holdingsbanken kaller den en vostro-konto.

Her er et eksempel for å gjøre det lettere å forstå. La oss si at Bank A foretar et interbankinnskudd med Bank B, som er i et annet land. Kontoen kalles en nostro-konto – vår konto i reskontroen din – til Bank A, mens det er en vostro-konto eller din konto til Bank B.

Høydepunkter

– Et interbankinnskudd er en ordning mellom to banker der den ene har midler på en konto for en annen institusjon.

• Det meste av interbankhandel som drives på markedet er proprietær – banker gjør det mellom og for hverandre.

– Ordningen krever at holdingbanken åpner en forfallskonto for den andre.