Rentekostnad
Hva er en renteutgift?
En rentekostnad er kostnaden som pĂ„lĂžper en enhet for lĂ„nte midler. Rentekostnad er en ikke-driftskostnad som vises i resultatregnskapet. Det representerer renter som skal betales pĂ„ alle lĂ„n â obligasjoner, lĂ„n, konvertibel gjeld eller kredittlinjer. Den beregnes i hovedsak som renten ganger gjeldens utestĂ„ende hovedstol. Rentekostnad pĂ„ resultatregnskapet representerer renter som er pĂ„lĂžpt i perioden dekket av regnskapet, og ikke rentebelĂžpet som er betalt over denne perioden. Mens renteutgifter er fradragsberettiget for selskaper, i en enkeltpersons tilfelle, avhenger det av deres jurisdiksjon og ogsĂ„ av lĂ„nets formĂ„l.
For de fleste er boliglÄnsrenter den stÞrste kategorien av renteutgifter i lÞpet av deres levetid, da renten kan utgjÞre titusenvis av dollar i lÞpet av et boliglÄns levetid, som illustrert av online kalkulatorer.
Hvordan renteutgifter fungerer
Rentekostnader vises ofte som en linje pÄ et selskaps balanse, siden det vanligvis er forskjeller i tidspunktet mellom pÄlÞpte renter og betalte renter. Hvis det er pÄlÞpt renter, men ennÄ ikke er betalt, vil det vises i avsnittet " kortsiktig gjeld " i balansen. Omvendt, hvis renter er betalt pÄ forhÄnd, vil de vises i delen " omlÞpsmidler " som en forhÄndsbetalt vare.
Mens boliglĂ„nsrenter er fradragsberettiget i USA, er det ikke fradragsberettiget i Canada. LĂ„nets formĂ„l er ogsĂ„ avgjĂžrende for Ă„ bestemme skattefradrag for rentekostnader. For eksempel, hvis et lĂ„n brukes til bona fide investeringsformĂ„l, vil de fleste jurisdiksjoner tillate at rentekostnaden for dette lĂ„net trekkes fra skatt. Det er imidlertid begrensninger selv pĂ„ slik skattefradrag. I Canada, for eksempel, hvis lĂ„net tas opp for en investering som holdes pĂ„ en registrert konto â for eksempel en registrert pensjonsspareplan (RRSP),. Registered Education Savings Plan (RESP) eller Tax-Free Savings Account â rentekostnad er ikke tillatt Ă„ vĂŠre fradragsberettiget.
StÞrrelsen pÄ rentekostnadene for selskaper som har gjeld avhenger av det brede rentenivÄet i Þkonomien. Rentekostnadene vil vÊre pÄ den hÞyere siden i perioder med voldsom inflasjon siden de fleste selskaper vil ha pÄdratt seg gjeld som har en hÞyere rente. PÄ den annen side, i perioder med dempet inflasjon, vil rentekostnadene vÊre pÄ undersiden.
StÞrrelsen pÄ rentekostnadene har direkte betydning for lÞnnsomheten, spesielt for selskaper med stor gjeldsbelastning. Sterkt gjeldsatte selskaper kan ha vanskelig for Ä betjene gjeldsbelastningen sin under Þkonomiske nedgangstider. I slike tider er investorer og analytikere spesielt oppmerksomme pÄ solvensforhold som gjeld i forhold til egenkapital og rentedekning.
Rentedekningsforhold
Rentedekningsgraden er definert som forholdet mellom et selskaps driftsinntekt (eller EBIT- resultat fÞr renter eller skatter ) og dets rentekostnader. Forholdet mÄler et selskaps evne til Ä dekke rentekostnadene pÄ gjelden med driftsinntektene. Et hÞyere forhold indikerer at et selskap har bedre kapasitet til Ä dekke sine rentekostnader.
For eksempel, et selskap med $100 millioner i gjeld til 8% rente har $8 millioner i Ärlige rentekostnader. Hvis Ärlig EBIT er 80 millioner dollar, er rentedekningsgraden 10, noe som viser at selskapet komfortabelt kan oppfylle sine forpliktelser til Ä betale renter. Motsatt, hvis EBIT faller under $24 millioner, signaliserer rentedekningsgraden pÄ mindre enn 3 at selskapet kan ha vanskelig for Ä holde seg solvent, da en rentedekning pÄ mindre enn 3 ganger ofte blir sett pÄ som et "rÞdt flagg".
HĂžydepunkter
â En rentekostnad er en regnskapspost som pĂ„lĂžper pĂ„ grunn av betjening av gjeld.
â For bedrifter er det slik at jo stĂžrre renteutgifter desto stĂžrre potensiell innvirkning pĂ„ lĂžnnsomheten. Dekningsforhold kan brukes til Ă„ grave dypere.
â Renteutgifter gis ofte gunstig skattemessig behandling.
