Reykjavik Interbank Offered Rate (REIBOR)
Hva er Reykjavik Interbank Offered Rate (REIBOR)?
Reykjavik Interbank Offered Rate (REIBOR) er den formelle referanserenten for interbankmarkedet som brukes til å fastsette rentene for kortsiktige lån hos islandske forretnings- og sparebanker. Det er et vektet gjennomsnitt av markedsrenter som tilbys av banker til hverandre for kortsiktig finansiering.
REIBOR er lik andre referanserenter, for eksempel sikret over natten finansieringsrente (SOFR). Islandske banker og långivere bruker REIBOR (pluss en spredning) som grunnlag for å sette renten på lån de gir til ikke-banklåntakere. REIBOR er relativt ny ettersom den først formelt begynte å operere i 1998.
Forstå Reykjavik Interbank Offered Rate (REIBOR)
Islands sentralbank regulerer REIBOR- og interbankvalutamarkedene. Islands store banker forhandler om lån til kortsiktige fond i den islandske valutaen, kronen,. i henhold til sentralbankens regler. Market making-banker kan gi bud til interbankmarkedet som strekker seg over natten, én uke, to uker, tre måneder, seks måneder, ni måneder og ett år.
I desember 2019 sa Islands sentralbank at den ville slutte å notere 9- og 12-måneders REIBOR-renter, siden det ikke hadde blitt gitt interbanklån på disse betingelsene siden 2008. Siden starten av REIBOR-markedet har mer enn 90 % av volumet hadde vært for lånebetingelser på en uke eller mindre. Bankene vil fortsatt være pålagt å levere tilbud på lån fra over natten til seks måneder. De kan også tilby tilbud for 9- og 12-måneders lån hvis de gir noen, men sentralbanken ville ikke liste disse rentene.
Islandske banker sender inn pristilbud på kortsiktige innskudd og lån til sentralbanken. Sentralbanken beregner deretter gjennomsnittet av disse noterte kursene for ulike vilkår for å beregne REIBOR-referanserenten, som den oppgir på daglig basis.
Ulemper med REIBOR
Island er et lite land, så REIBOR brukes vanligvis bare i det landet for å fastsette priser. REIBOR er vanligvis noe høyere enn andre store interbankrenter som brukes i globale markeder. Det skaper en bærehandel ettersom utlendinger søker høyere avkastning på sine kortsiktige midler. Høyere renter bidro også til økonomisk ustabilitet på Island.
I løpet av de første årene av det 21. århundre brøt Islands finanssektor ut i en massiv kredittboble drevet av enkel tilgang til internasjonale kredittmarkeder. Islands banker vokste til ni ganger størrelsen på landets bruttonasjonalprodukt (BNP).
Det var store innskuddsstrømmer fra Storbritannia og Nederland som søkte den relativt høye avkastningen på REIBOR-baserte innskuddskontoer. Island ble altfor avhengig av at andre lands økonomier holdt seg flytende og at disse landenes innbyggere og bedrifter betalte ned gjelden sin.
Da den globale boblen sprakk og verdens kredittmarkeder stoppet opp, opplevde Island en egen alvorlig finanskrise fra 2008-2011. REIBOR-renten steg i været mellom 2003 og 2008. For den gjennomsnittlige islendingen førte renteøkninger til at boliglånsrentene steg i været, og nådde en rente på 18 % i oktober 2008.
Island var på randen av konkurs da Det internasjonale pengefondet (IMF) grep inn med en redningsplan. Det tok det meste av et tiår før økonomien kom tilbake til sine tidligere nivåer.
Høydepunkter
– REIBOR er en referanserente basert på kortsiktige renter som tilbys mellom islandske banker, og den brukes til å sette andre renter på Island.
REIBOR-markedet og dets forhold til globale kredittmarkeder var faktorer i den alvorlige finanskrisen som Island opplevde fra 2008.
REIBOR beregnes og publiseres av Islands sentralbank og ligner på andre referanserenter, som SOFR.
