Undersysselsettingslikevekt

Hva er undersysselsettingslikevekt?

Undersysselsettingslikevekt, også referert til som undersysselsettingslikevekt eller under full sysselsettingslikevekt, er en tilstand der sysselsettingen i en økonomi vedvarer under full sysselsetting og økonomien har gått inn i en likevektstilstand som opprettholder en arbeidsledighetsgrad over det som anses som ønskelig. I denne tilstanden forblir arbeidsledigheten konsekvent over den naturlige arbeidsledigheten eller ikke-akselererende inflasjonsraten for arbeidsledighet (NAIRU) fordi samlet tilbud og samlet etterspørsel er i balanse på et punkt under full potensiell produksjon. En økonomi som setter seg inn i en undersysselsettingslikevekt er hvordan keynesiansk teori forklarer forekomsten av en vedvarende depresjon i en økonomi.

Begrepet "undersysselsetting" i denne forstand refererer ganske enkelt til det faktum at den totale sysselsettingen er under nivået for full sysselsetting. Undersysselsetting i seg selv er et distinkt begrep som refererer til sysselsatte arbeidere som jobber færre timer enn de ønsker, eller i jobber som krever lavere kompetanse (og ofte kommer med lavere lønn) enn deres utdanningsnivå og erfaring skulle tilsi. Undersysselsetting kan inkluderes som en komponent av den generelle arbeidsledigheten, men er ellers ikke relatert til konseptet med en undersysselsettingslikevekt, selv om disse to bruksområdene ofte feilaktig blandes sammen av de som ikke er kjent med økonomi.

Forstå undersysselsettingslikevekt

En økonomi i langsiktig likevekt er en som sies å oppleve full sysselsetting. Når en økonomi er under full sysselsetting, produserer den ikke det den ville ha vært i full sysselsetting. Denne tilstanden med undersysselsetting betyr at det er et gap mellom faktisk og potensiell produksjon i økonomien.

I keynesiansk makroøkonomisk teori, når en økonomi, uansett grunn, faller inn i en resesjon fra en tilstand av full sysselsetting, kan den deretter bli sittende fast i en vedvarende situasjon der den finner en ny balanse mellom samlet tilbud og samlet etterspørsel med et lavere totalt volum av utgang. Den opprinnelige keynesianske forklaringen på dette dreide seg om ideen om at usikkerhet og frykt i kjølvannet av en resesjon kunne få bedrifter og investorer til å redusere investeringsnivået til fordel for å holde kontanter eller andre likvide eiendeler mer eller mindre permanent.

Denne reduksjonen i investeringene vil føre til både en reduksjon i samlet etterspørsel fra reduserte investeringsutgifter til kapitalvarer og en reduksjon i samlet tilbud ettersom sysselsettingsnivået og generell produksjon falt. Som et resultat ville ikke økonomien komme seg tilbake og komme seg etter en midlertidig lavkonjunktur, men kunne sette seg inn i en jevn tilstand av økt arbeidsledighet ettersom samlet etterspørsel og samlet tilbud nådde en ny likevekt ved et lavere nivå av produksjon og sysselsetting.

Denne teorien står i motsetning til andre, for eksempel Walrasian generell likevekt,. som antyder at gjennom justering av prisene og handlingene til gründere som søker muligheter, vil økonomien justere seg tilbake mot likevekt ved full sysselsetting (minus en viss naturlig arbeidsledighet) når resesjonen og dens tilknyttede negative reelle og finansielle sjokk har passert. Keynes bestred disse teoriene, og senere keynesianske økonomer kom med ytterligere forklaringer på hvorfor markedene kanskje ikke justerer seg tilbake mot full sysselsetting etter en resesjon, for eksempel ideen om prisfasthet. Talsmenn for keynesiansk økonomi antyder at en løsning på en undersysselsettingslikevektstilstand er en finanspolitikk med underskuddsutgifter og, i mindre grad, pengepolitikk for å stimulere økonomien.

Undersysselsetting vs undersysselsetting likevekt

Begrepet "undersysselsetting" refererer til en type arbeidskraft underutnyttelse der en arbeider er ansatt, men ikke produserer på sitt fulle potensial eller jobber så mye som de ønsker. Undersysselsatte arbeidere kan jobbe i deltidsjobber når de foretrekker å jobbe heltid, eller kan jobbe i lavt kvalifiserte, lavproduktive jobber mens de har mer avanserte ferdigheter, utdanningslegitimasjon eller erfaring.

Brede mål for arbeidsledighet rapportert av statlige statistikkbyråer kan forklare undersysselsetting i tillegg til arbeidsløshet. Undersysselsetting kan ha mange av de samme årsakene som arbeidsledige , men skyldes ofte et overtilbud av høyere utdanning i forhold til jobbmuligheter eller manglende samsvar mellom kompetanse og utdanning og tilgjengelige jobber. Utover dets bidrag til den totale underutnyttelsen av arbeidskraft, er imidlertid undersysselsetting i seg selv ikke relatert til konseptet med en undersysselsettingslikevekt, og de to begrepene bør ikke forveksles med hverandre.

Høydepunkter

– Undersysselsettingslikevekt er en klassisk del av den keynesianske teorien om hvordan resesjon kan føre til vedvarende depresjon i en økonomi.

– Undersysselsettingslikevekt beskriver en tilstand i en økonomi der arbeidsledigheten er vedvarende høyere enn vanlig.

– I denne tilstanden har økonomien nådd et punkt med makroøkonomisk likevekt et sted under full potensiell produksjon, noe som resulterer i vedvarende arbeidsledighet.

• Undersysselsetting i seg selv er et distinkt begrep som refererer til en mulig komponent av arbeidsledighet, men er ellers ikke relatert til ideen om en undersysselsettingslikevekt.