Løs kreditt

Hva er løs kreditt?

Løs kreditt er praksisen med å gjøre kreditt lettere å skaffe seg, enten gjennom lempete lånekriterier eller ved å senke renten på låneopptak. Løs kreditt refererer ofte til retningslinjene til et lands sentralbank - enten den ønsker å utvide pengemengden gjennom banksystemet (løs kreditt) eller trekke den inn (stram kreditt).

Løse kredittmiljøer kan også kalles adekvat pengepolitikk eller løs pengepolitikk.

Forstå løs kreditt

Sentralbanker er forskjellige på hvilke mekanismer de har til rådighet for å skape løse eller stramme kredittmiljøer. De fleste har en sentral lånerente (som Fed funds rate eller diskonteringsrente i USA) som påvirker de største bankene og låntakerne først; de sender på sin side prisendringene videre til kundene sine. Endringene arbeider seg etter hvert ned til den enkelte forbruker via kredittkortrenter, boliglånsrenter og renter på basisinvesteringer som pengemarkedsfond og innskuddsbevis (CD).

Sentralbanker kan også løsne på politikken gjennom store aktivakjøp kjent som kvantitative lettelser. Dette innebærer å kjøpe statsstøttede eller andre eiendeler og skape enorme mengder nye penger i form av bankreserver. Det gir ikke direkte lavere renter eller løsner på kredittforholdene, men oversvømmer banksystemet med ny likviditet i håp om at bankene skal øke utlånene.

I moderne tid løsner sentralbanker normalt på kreditt for å forhindre eller dempe en resesjon og stramme inn kreditt når inflasjonseffektene av tidligere perioder med løs kreditt jobber seg gjennom økonomien og begynner å vise seg i stigende lønninger og konsumpriser. Dette setter dem inn i en syklus med å sette penge- og kredittpolitikk som reaksjon på de langsiktige ettervirkningene av tidligere politiske trekk.

Løs kreditt de siste årene

De amerikanske markedene ble ansett som et løst kredittmiljø mellom 2001 og 2006 – Federal Reserve senket Fed Funds-renten og rentene nådde sine laveste nivåer på mer enn 30 år. Fed strammet deretter inn pengepolitikken i et par år. Så, i 2008, under den økonomiske krisen, gikk Fed tilbake til løs kredittpolitikk, og senket referanserenten til 0,25 %; den holdt seg på denne kursen til desember 2015, da Fed hevet renten til 0,5 %.

Disse periodene med løs kreditt var ment å oppmuntre långivere til å låne ut og låntakere til å ta på seg mer gjeld. I teorien skulle dette også føre til økte formuespriser og forbruk på varer og tjenester (ettersom de nyskapte pengene og kreditten kommer inn i økonomien).

Fra 2016 til 2018 begynte Fed gradvis å stramme inn pengepolitikken igjen i svært små trinn.

Fed begynte deretter å løsne politikken igjen, og senket rentene gjennom andre halvdel av 2019 i håp om å unngå en resesjon. På toppen av dette, med begynnelsen av regjeringens nedleggelse av store deler av verdensøkonomien i 2020, startet Fed en ny runde med ekstremt løse penger og kredittpolitikk i et forsøk på å buffere noe av den pågående økonomiske skaden og støtte nye programmer godkjent i henhold til CARES Act.

Høydepunkter

– Sentralbanker har en rekke verktøy tilgjengelig for å løsne på kreditt, blant annet å manipulere renten.

– Løs kreditt er praksisen med å gjøre kreditt lettere å skaffe, enten gjennom lempete lånekriterier eller ved å senke renten på låneopptak.

– De siste årene – og i det siste, som svar på de økonomiske konsekvensene av de regjeringspålagte nedstengningene i 2020 – har den amerikanske sentralbanken engasjert seg i stadig mer løs kredittpolitikk.