Løs kreditt
Hva er lĂžs kreditt?
LÞs kreditt er praksisen med Ä gjÞre kreditt lettere Ä skaffe seg, enten gjennom lempete lÄnekriterier eller ved Ä senke renten pÄ lÄneopptak. LÞs kreditt refererer ofte til retningslinjene til et lands sentralbank - enten den Þnsker Ä utvide pengemengden gjennom banksystemet (lÞs kreditt) eller trekke den inn (stram kreditt).
LÞse kredittmiljÞer kan ogsÄ kalles adekvat pengepolitikk eller lÞs pengepolitikk.
ForstÄ lÞs kreditt
Sentralbanker er forskjellige pÄ hvilke mekanismer de har til rÄdighet for Ä skape lÞse eller stramme kredittmiljÞer. De fleste har en sentral lÄnerente (som Fed funds rate eller diskonteringsrente i USA) som pÄvirker de stÞrste bankene og lÄntakerne fÞrst; de sender pÄ sin side prisendringene videre til kundene sine. Endringene arbeider seg etter hvert ned til den enkelte forbruker via kredittkortrenter, boliglÄnsrenter og renter pÄ basisinvesteringer som pengemarkedsfond og innskuddsbevis (CD).
Sentralbanker kan ogsÄ lÞsne pÄ politikken gjennom store aktivakjÞp kjent som kvantitative lettelser. Dette innebÊrer Ä kjÞpe statsstÞttede eller andre eiendeler og skape enorme mengder nye penger i form av bankreserver. Det gir ikke direkte lavere renter eller lÞsner pÄ kredittforholdene, men oversvÞmmer banksystemet med ny likviditet i hÄp om at bankene skal Þke utlÄnene.
I moderne tid lÞsner sentralbanker normalt pÄ kreditt for Ä forhindre eller dempe en resesjon og stramme inn kreditt nÄr inflasjonseffektene av tidligere perioder med lÞs kreditt jobber seg gjennom Þkonomien og begynner Ä vise seg i stigende lÞnninger og konsumpriser. Dette setter dem inn i en syklus med Ä sette penge- og kredittpolitikk som reaksjon pÄ de langsiktige ettervirkningene av tidligere politiske trekk.
LĂžs kreditt de siste Ă„rene
De amerikanske markedene ble ansett som et lĂžst kredittmiljĂž mellom 2001 og 2006 â Federal Reserve senket Fed Funds-renten og rentene nĂ„dde sine laveste nivĂ„er pĂ„ mer enn 30 Ă„r. Fed strammet deretter inn pengepolitikken i et par Ă„r. SĂ„, i 2008, under den Ăžkonomiske krisen, gikk Fed tilbake til lĂžs kredittpolitikk, og senket referanserenten til 0,25 %; den holdt seg pĂ„ denne kursen til desember 2015, da Fed hevet renten til 0,5 %.
Disse periodene med lÞs kreditt var ment Ä oppmuntre lÄngivere til Ä lÄne ut og lÄntakere til Ä ta pÄ seg mer gjeld. I teorien skulle dette ogsÄ fÞre til Þkte formuespriser og forbruk pÄ varer og tjenester (ettersom de nyskapte pengene og kreditten kommer inn i Þkonomien).
Fra 2016 til 2018 begynte Fed gradvis Ä stramme inn pengepolitikken igjen i svÊrt smÄ trinn.
Fed begynte deretter Ä lÞsne politikken igjen, og senket rentene gjennom andre halvdel av 2019 i hÄp om Ä unngÄ en resesjon. PÄ toppen av dette, med begynnelsen av regjeringens nedleggelse av store deler av verdensÞkonomien i 2020, startet Fed en ny runde med ekstremt lÞse penger og kredittpolitikk i et forsÞk pÄ Ä buffere noe av den pÄgÄende Þkonomiske skaden og stÞtte nye programmer godkjent i henhold til CARES Act.
HĂžydepunkter
â Sentralbanker har en rekke verktĂžy tilgjengelig for Ă„ lĂžsne pĂ„ kreditt, blant annet Ă„ manipulere renten.
â LĂžs kreditt er praksisen med Ă„ gjĂžre kreditt lettere Ă„ skaffe, enten gjennom lempete lĂ„nekriterier eller ved Ă„ senke renten pĂ„ lĂ„neopptak.
â De siste Ă„rene â og i det siste, som svar pĂ„ de Ăžkonomiske konsekvensene av de regjeringspĂ„lagte nedstengningene i 2020 â har den amerikanske sentralbanken engasjert seg i stadig mer lĂžs kredittpolitikk.
