Merk-til-modell
Hva er Mark-to-Model?
Mark-to-model er en prisingsmetode for en spesifikk investeringsposisjon eller portefÞlje basert pÄ finansielle modeller. Dette stÄr i kontrast til tradisjonelle mark-to-market-vurderinger, der markedspriser brukes til Ä beregne verdier samt tap eller gevinster pÄ posisjoner.
Eiendeler som mÄ merkes til modell har enten ikke et vanlig marked som gir nÞyaktig prising, eller har verdivurderinger som er avhengige av et komplekst sett med referansevariabler og tidsrammer. Dette skaper en situasjon der gjetting og forutsetninger mÄ brukes for Ä tildele verdi til en eiendel, noe som gjÞr eiendelen mer risikofylt.
ForstÄ Mark-to-Model
Mark-to-model verdsettelse brukes primÊrt i illikvide markeder pÄ produkter som ikke handles ofte. Mark-to-model-aktiva lar seg i hovedsak Äpne for tolkning, og dette kan skape risiko for investorer. Den legendariske investoren, Warren Buffett, betegnet denne verdsettelsesmetoden som "markering til myte", pÄ grunn av underprising av risiko.
Farene ved mark-to-model-eiendeler oppsto under nedsmeltingen av subprime-boliglÄn som startet i 2007 pÄ grunn av denne feilprisingen av risiko og dermed av eiendelene. Milliarder av dollar i verdipapiriserte boliglÄnseiendeler mÄtte avskrives pÄ selskapets balanse fordi verdsettelsesforutsetningene viste seg Ä vÊre unÞyaktige. Mange av verdi-til-modell-vurderingene antok likvide og ryddige sekundÊrmarkeder og historiske misligholdsnivÄer. Disse forutsetningene viste seg Ä vÊre feil da sekundÊr likviditet tÞrket ut og misligholdsraten pÄ boliglÄn steg godt over normale nivÄer.
Stort sett som et resultat av balanseproblemene med verdipapiriserte boliglÄnsprodukter,. ga Financial Accounting Standards Board (FASB) en uttalelse i november 2007 som krever at alle bÞrsnoterte selskaper opplyser om eiendeler pÄ balansen som er avhengig av mark-til-modell. verdivurderinger som begynner i regnskapsÄret 2008.
NivÄ én, nivÄ to og nivÄ tre
FASB Statement 157 introduserte et klassifiseringssystem som tar sikte pÄ Ä bringe klarhet til selskapenes finansielle eiendeler. Eiendeler (samt gjeld) er delt inn i tre kategorier:
-NivÄ 1
-NivÄ 2
- NivÄ 3
NivÄ 1 eiendeler verdsettes i henhold til observerbare markedspriser. Disse markedsfÞrte eiendelene inkluderer statspapirer, omsettelige verdipapirer, utenlandsk valuta, rÄvarer og andre likvide eiendeler som gjeldende markedspriser lett kan oppnÄs for.
NivÄ 2 eiendeler verdsettes basert pÄ noterte priser i inaktive markeder og/eller er indirekte avhengig av observerbare input som renter, misligholdsrater og avkastningskurver. Bedriftsobligasjoner, banklÄn og over-the-counter (OTC) derivater faller inn i denne kategorien.
Til slutt verdsettes nivÄ 3 eiendeler med interne modeller. Priser er ikke direkte observerbare, og forutsetninger, som kan vÊre gjenstand for store variasjoner, mÄ gjÞres i verdi-til-modell-verdien. Eksempler pÄ mark-to-model eiendeler er nÞdlidende gjeld, komplekse derivater og private equity-aksjer.
##HĂžydepunkter
De verdipapiriserte boliglÄnene som fÞrte til finanskrisen i 2008 ble verdsatt ved bruk av verdi-til-modell-verdier.
Eiendelene har en tendens til Ä vÊre mer risikable ettersom verdiene deres er basert pÄ gjetting.
â Etter finanskrisen er alle selskaper som har eiendeler verdsatt via mark-to-model pĂ„lagt Ă„ offentliggjĂžre dem.
Behovet for denne verdsettelsen oppstÄr pÄ grunn av illikvide eiendeler som ikke har et stort nok marked for markedsprising.
Mark-to-model innebĂŠrer Ă„ tildele verdier til eiendeler ved hjelp av finansielle modeller i motsetning til normale markedspriser.
