Investor's wiki

Miljøøkonomi

Miljøøkonomi

Hva er miljøøkonomi?

Miljøøkonomi er et område innen økonomi som studerer den økonomiske effekten av miljøpolitikk. Miljøøkonomer utfører studier for å bestemme de teoretiske eller empiriske effektene av miljøpolitikk på økonomien. Dette hjelper regjeringer med å utforme passende miljøpolitikk og analysere effektene og fordelene av eksisterende eller foreslåtte retningslinjer.

Forstå miljøøkonomi

Den grunnleggende teorien som ligger til grunn for miljøøkonomi er at miljøfasiliteter (eller miljøgoder) har økonomisk verdi og det er kostnader for økonomisk vekst som ikke er tatt med i mer tradisjonelle modeller.

Miljøgoder inkluderer ting som tilgang til rent vann, ren luft, overlevelse av dyreliv og det generelle klimaet. Selv om det er vanskelig å sette en prislapp på miljøgoder, kan det være høye kostnader når de går tapt. Miljøgoder er vanligvis vanskelige å fullstendig privatisere og er underlagt allmenningens tragedie.

Ødeleggelse eller overforbruk av miljøgoder, som forurensning og andre typer miljøforringelse, kan representere en form for markedssvikt fordi det påfører negative eksternaliteter. Miljøøkonomer analyserer kostnadene og fordelene ved spesifikk økonomisk politikk som søker å rette opp slike problemer, og de kan kjøre teoretiske tester eller studier om mulige konsekvenser av denne politikken.

I USA må ethvert føderalt prosjekt som sannsynligvis vil påvirke miljøet – for eksempel en motorvei, demning eller annen infrastruktur – publisere en miljøkonsekvenserklæring som beskriver eventuelle risikoer for det naturlige miljøet. Disse dokumentene brukes til å vurdere eventuelle negative eksternaliteter ved prosjektet.

Strategier i miljøøkonomi

Miljøøkonomer er opptatt av å identifisere spesifikke problemer, men det kan være mange tilnærminger til å løse det samme miljøproblemet. Hvis en stat prøver å pålegge en overgang til ren energi, for eksempel, har de flere alternativer. Regjeringen kan pålegge en fast grense for karbonutslipp, eller den kan ta i bruk mer insentivbaserte løsninger, som å legge mengdebaserte avgifter på utslipp eller tilby skattefradrag til selskaper som tar i bruk fornybare kraftkilder.

Alle disse strategiene er avhengige av statlig intervensjon i markedet, men noen regjeringer foretrekker å bruke en lett berøring og andre kan være mer selvsikker. Graden av akseptabel statlig inngripen er en viktig politisk faktor for å bestemme miljøøkonomisk politikk.

Grovt sett kan miljøøkonomi produsere to typer politikk:

Foreskrivende forskrifter

I en preskriptiv tilnærming dikterer regjeringen konkrete tiltak for å redusere miljøskader. For eksempel kan de forby svært forurensende industrier, eller kreve visse utslippskontrollerende teknologier.

Markedsbaserte forskrifter

Markedsbaserte retningslinjer bruker økonomiske insentiver for å oppmuntre ønsket atferd. For eksempel forbyr ikke cap-and-trade-forskrifter bedrifter å forurense, men de legger en økonomisk byrde på de som gjør det. Disse insentivene belønner selskaper for å redusere utslippene sine, uten å diktere metoden de bruker for å gjøre det.

Environmental Protection Agency ble opprettet av president Richard Nixon i 1970.

Utfordringer ved miljøøkonomi

Fordi naturen og den økonomiske verdien av miljøgoder ofte overskrider nasjonale grenser, krever miljøøkonomi ofte en transnasjonal tilnærming. For eksempel kan en miljøøkonom identifisere overfiske som en negativ eksternalitet som skal adresseres.

USA kunne pålegge sin egen fiskeindustri reguleringer, men problemet ville ikke blitt løst uten lignende tiltak fra mange andre nasjoner. Den globale karakteren til slike miljøspørsmål har ført til fremveksten av ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), som organiserer årlige fora for statsoverhoder for å forhandle internasjonal miljøpolitikk.

En annen utfordring med miljøøkonomi er i hvilken grad funnene påvirker andre bransjer. Oftere enn ikke kan funn fra miljøøkonomer resultere i kontroverser, og deres politiske forskrifter kan være vanskelige å implementere på grunn av kompleksiteten i verdensmarkedet.

Tilstedeværelsen av flere markedsplasser for karbonkreditter er et eksempel på den kaotiske transnasjonale implementeringen av ideer som stammer fra miljøøkonomi. Drivstofføkonomistandarder satt av Environmental Protection Agency (EPA) er et annet eksempel på balansegangen som kreves av politiske forslag knyttet til miljøøkonomi.

I USA har politiske forslag som stammer fra miljøøkonomi en tendens til å forårsake kontroversiell politisk debatt. Ledere er sjelden enige om graden av eksternaliserte miljøkostnader, noe som gjør det vanskelig å lage en reell miljøpolitikk. EPA bruker miljøøkonomer til å gjennomføre analyserelaterte politiske forslag.

Disse forslagene blir deretter vurdert og evaluert av lovgivende organer. EPA fører tilsyn med et nasjonalt senter for miljøøkonomi, som legger vekt på markedsbaserte løsninger som tak og handelspolitikk for karbonutslipp. Deres prioriterte politiske spørsmål er å oppmuntre til bruk av biodrivstoff, analysere kostnadene ved klimaendringer og adressere avfalls- og forurensningsproblemer.

Eksempler på miljøøkonomi

Et moderne fremtredende eksempel på bruk av miljøøkonomi er cap and trade-systemet. Selskaper kjøper karbonkompensasjon fra utviklingsland eller miljøorganisasjoner for å kompensere for karbonutslippene deres. Et annet eksempel er bruken av en karbonavgift for å straffe industrier som slipper ut karbon.

Bedriftens gjennomsnittlige drivstofføkonomi (CAFE) forskrifter er et annet eksempel på miljøøkonomi på jobben. Disse forskriftene er foreskrivende og spesifiserer gallons per mil gass for biler for bilprodusenter. De ble introdusert i løpet av 1970-tallet for å fremme drivstoffeffektivitet i en tid med gassmangel.

##Høydepunkter

– Siden noen miljøgoder ikke er begrenset til et enkelt land, krever miljøøkonomi ofte en transnasjonal tilnærming.

– Et hovedfag innen miljøøkonomi er eksternaliteter, merkostnadene ved å drive forretning som ikke betales av bedriften eller dens forbrukere.

– Miljøøkonomi kan enten være forskriftsbasert eller insentivbasert.

– Et annet hovedfag innen miljøøkonomi er å sette verdi på offentlige goder, som ren luft, og å beregne kostnadene ved å miste disse varene.

  • Miljøøkonomi studerer virkningen av miljøpolitikk og finner løsninger på problemer som følger av dem.

##FAQ

Hva er forholdet mellom nyklassisk økonomi og miljøøkonomi?

Neoklassisk økonomi er en bred teori som fokuserer på tilbud og etterspørsel som drivkreftene for økonomisk aktivitet. Miljøøkonomi er basert på den neoklassiske modellen, men legger større vekt på negative eksternaliteter, som forurensning og tap av økosystem.

Hva er noen jobber innen miljøøkonomi?

Miljøøkonomer kan finne klar jobb hos Environmental Protection Agency, eller andre miljøorganer på statlig eller lokalt nivå. Disse spesialistene er ansvarlige for å håndheve forskrifter for å beskytte miljøet og beregne de økonomiske kostnadene ved å håndheve forskrifter.

Hva er forskjellen mellom miljøøkonomi og økologisk økonomi?

Miljøøkonomi og økologisk økonomi er begge underfelt av økonomisk tanke som studerer samspillet mellom menneskelig aktivitet og det naturlige miljøet. Forskjellen er at miljøøkonomi studerer forholdet mellom miljøet og økonomien, mens økologisk økonomi anser økonomien som et delsystem av det bredere økosystemet.