Sjøloven

Hva er sjørett?

Sjørett, også kjent som admiralitetslov, er en samling lover, konvensjoner og traktater som regulerer privat maritime virksomhet og andre nautiske forhold, for eksempel skipsfart eller lovbrudd som skjer på åpent vann. Internasjonale regler, som styrer bruken av hav og hav, er kjent som havloven.

Forstå sjørett

I de fleste utviklede nasjoner følger sjøloven en egen kode og er en uavhengig jurisdiksjon fra nasjonale lover. De forente nasjoner (FN), gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO),. har utstedt en rekke konvensjoner som kan håndheves av marinene og kystvaktene i land som har signert traktaten som skisserer disse reglene. Sjøretten styrer mange av forsikringskravene knyttet til skip og last; sivile saker mellom redere, sjømenn og passasjerer; og piratkopiering.

Konvensjoner blir jevnlig endret for å holde tritt med ny forretningspraksis og teknologi.

I tillegg regulerer sjølovgivningen registrering, lisens og inspeksjonsprosedyrer for skip og fraktkontrakter; maritim forsikring; og transport av varer og passasjerer.

IMO (etablert i 1948 som Inter-Governmental Maritime Consultative Organization, og trer i kraft i 1958) er ansvarlig for å sørge for at eksisterende internasjonale maritime konvensjoner holdes oppdatert, samt utvikle nye avtaler når og når behovet oppstår.

I dag finnes det dusinvis av konvensjoner som regulerer alle aspekter av maritim handel og transport. IMO navngir tre konvensjoner som sin kjerne:

Den internasjonale konvensjonen for sikkerhet for menneskeliv til sjøs
Den internasjonale konvensjonen for forebygging av forurensning fra skip
Den internasjonale konvensjonen om standarder for opplæring, sertifisering og vakthold for sjøfolk

På sin hjemmeside har IMO en fullstendig liste over eksisterende konvensjoner, historiske endringer og forklarende notater.

Regjeringene i de 174 IMO-medlemslandene er ansvarlige for implementeringen av IMO-konvensjoner for skip registrert i deres land. Lokale myndigheter håndhever bestemmelsene i IMO-konvensjonene når det gjelder skipene deres og fastsetter straffene for brudd. I noen tilfeller må skip ha sertifikater om bord som viser at de har blitt inspisert og har oppfylt de nødvendige standardene.

Spesielle hensyn

Registreringslandet bestemmer et skips nasjonalitet. For de fleste skip er det nasjonale registeret landet der eierne bor og driver virksomheten sin.

Skipseiere vil ofte registrere sine skip i land som tillater utenlandsk registrering. Kalt "bekvemmelighetsflagg," den utenlandske registreringen er nyttig for skatteplanlegging og for å dra nytte av milde lokale lover. To eksempler på "bekvemmelighetsflagg"-land er Panama og Bermuda.

Høydepunkter

– IMO sørger for at eksisterende internasjonale maritime konvensjoner holdes oppdatert og utvikler nye avtaler når behovet oppstår.

– I de fleste utviklede land følger sjøloven en egen kode og er en uavhengig jurisdiksjon fra nasjonale lover.

Sjøretten styrer private maritime spørsmål, tvister, eller lovbrudd og andre nautiske forhold.