Markedsmakt

Hva er markedsmakt?

Markedsmakt refererer til et selskaps relative evne til å manipulere prisen på en vare på markedet ved å manipulere nivået på tilbud, etterspørsel eller begge deler.

Et selskap med betydelig markedsmakt har evnen til å manipulere markedsprisen og dermed kontrollere sin fortjenestemargin, og eventuelt muligheten til å øke hindringene for potensielle nye aktører i markedet. Bedrifter som har markedsmakt blir ofte beskrevet som "prismakere" fordi de kan etablere eller justere markedsprisen på en vare uten å gi fra seg markedsandeler.

Markedsmakt er også kjent som prisingskraft.

I et marked hvor det finnes mange produsenter som konkurrerer med hverandre om å selge et lignende produkt, som hvete eller olje, har produsentene svært begrenset markedsmakt.

Forstå markedsmakt

Markedsmakt kan forstås som graden av innflytelse et selskap har på å bestemme markedspris, enten for et spesifikt produkt eller generelt innenfor sin bransje. Et eksempel på markedsmakt er Apple Inc. i smarttelefonmarkedet. Selv om Apple ikke kan kontrollere markedet fullstendig, har iPhone-produktet en betydelig markedsandel og kundelojalitet, så det har muligheten til å påvirke den totale prisene i smarttelefonmarkedet.

Den ideelle markedstilstanden er det som omtales som en tilstand av perfekt konkurranse, der det er mange selskaper som produserer konkurrerende produkter, og ingen selskaper har noen betydelig markedsmakt. I markeder med perfekt eller nesten perfekt konkurranse har produsentene liten prissettingskraft og må derfor være pristakere.

Selvfølgelig er det bare et teoretisk ideal som sjelden eksisterer i praksis. Mange land har antitrustlover eller lignende lovgivning utformet for å begrense markedsmakten til et enkelt selskap. Markedsmakt er ofte et hensyn ved statlig godkjenning av fusjoner. En fusjon vil neppe bli godkjent dersom det antas at det resulterende selskapet vil utgjøre et monopol eller vil bli et selskap med overdreven markedsmakt.

Knappheten på en ressurs eller råvare kan spille en betydelig rolle i prissettingskraft, enda mer enn tilstedeværelsen av konkurrerende leverandører av et produkt. For eksempel ulike trusler, som katastrofer som setter oljeforsyningen i fare, som fører til høyere priser fra petroleumsselskaper, til tross for at rivaliserende tilbydere eksisterer og konkurrerer i markedet. Den begrensede tilgjengeligheten av olje, kombinert med den utbredte avhengigheten av ressursen på tvers av flere bransjer, betyr at oljeselskapene beholder betydelig prissettingsmakt over denne råvaren.

Et eksempel på markedsmakt

For eksempel, da iPhone først ble introdusert av Apple, hadde selskapet betydelig markedsmakt ettersom det i hovedsak definerte smarttelefon- og appmarkedet med lanseringen av produktet – det var i en kort periode monopolet.

På den tiden var kostnadene for å anskaffe en iPhone høye og kunne forbli det på grunn av mangel på konkurrerende enheter. iPhone-prisene ble derfor først satt av Apple og ikke av markedet. Selv da de første konkurrent-smarttelefonene dukket opp, fortsatte iPhone å representere den høye enden av markedet når det gjelder priser og forventet kvalitet. Etter hvert som resten av bransjen begynte å ta igjen når det gjelder service, kvalitet og tilgjengelighet av apper, ble Apples markedsmakt redusert.

iPhone forsvant ikke fra markedet ettersom flere deltakere ankom. Apple begynte å tilby nye iPhone-modeller i flere varianter, inkludert rimeligere modeller rettet mot mer budsjettorienterte forbrukere.

Monopsonies, markeder der én kjøper har all markedsmakt, ble teoretisert i boken "The Economics of Imperfect Competition" fra 1933 av Joan Robinson.

Markedets maktstrukturer

Det er tre grunnleggende markedsplassbetingelser som eksisterer når det gjelder markedsmakt, som gjelder enten en samlet økonomi eller en markedsplass for en bestemt vare.

Den første er den tidligere bemerkede ideelle tilstanden for perfekt konkurranse. Med perfekt konkurranse, i tillegg til at en rekke selskaper produserer samme eller lignende produkt, er det også minimale eller ingen barrierer for at nye selskaper kommer inn på markedet. Landbruksmarkeder blir ofte pekt på som eksempler på relativt perfekte konkurransemarkeder siden det er nesten umulig for noen produsent av en landbruksvare å få en betydelig markedsmakt.

Det motsatte av perfekte konkurranseforhold er et monopol der ett selskap fullstendig kontrollerer markedet for et produkt eller en tjeneste, eller i det minste en del av det totale markedet, og er i stand til å justere prisene etter eget ønske. Begrensede monopoler er ofte tillatt for forsyningsselskaper, men deres evne til å heve prisene er vanligvis begrenset av statlig myndighet.

Et oligopol refererer til en markedsplass dominert av et lite antall selskaper, og hvor det er betydelige barrierer for nye aktører i markedet. Selskapene i et oligopol har generelt kombinert, men ikke en individuell markedsmakt. Et eksempel på oligopol er markedet for mobiltelefontjenester, kontrollert av et relativt lite antall firmaer, der det eksisterer store barrierer for nye aktører.

##Høydepunkter

• Markedsmakt refererer til et selskaps relative evne til å manipulere prisen på en vare på markedet ved å manipulere nivået på tilbud, etterspørsel eller begge deler.

• I monopolistiske eller oligopolistiske markeder har produsentene langt mer markedsmakt.

• I markeder med perfekt eller nesten perfekt konkurranse har produsentene liten prissettingskraft og må derfor være pristakere.