Forskrift om pristak
Hva er en pristaksforordning?
En pristaksregulering er en form for økonomisk regulering som setter en grense for prisene en forsyningsleverandør kan kreve. Pristaksregulering ble først utviklet for kondomindustrien i Storbritannia, men har siden blitt tatt i bruk for en rekke bruksindustrier rundt om i verden. Taksten settes i henhold til flere økonomiske faktorer, for eksempel en pristakindeks, forventet effektivitetsbesparelse og inflasjon.
Pristaksreguleringer står i kontrast til avkastningsreguleringer og inntektsrammereguleringer , som er andre former for pris- og profittkontroller som brukes til å regulere forsyningsleverandører.
Forstå pristaksregulering
Etter at de økende kostnadene for innsatsfaktorer (inflasjon) og prisene som kreves av konkurrentene er vurdert, innføres pristaksreguleringen for å beskytte forbrukerne, samtidig som den sikrer at virksomheten kan forbli lønnsom.
Pristaksregulering har både fordeler og ulemper fremfor andre former for nytteregulering. Spesielt kan pristaksregulering være nyttig i prosessen med å privatisere et tidligere offentlig verktøy, der de relevante økonomiske dataene som trengs for å fastsette avkastningsgrensene er uklare eller upålitelige.
Pristaksregulering ble først utviklet i Storbritannia på 1980-tallet. Alle private britiske forsyningsnettverk er nå pålagt å følge pristaksregulering. Selv om pristaksreguleringer er sterkt identifisert med britiske verktøy, har slike retningslinjer blitt innført andre steder, inkludert USA.
Hvordan pristaksregulering kan påvirke industriaktivitet
Tilstedeværelsen av en pristaksregulering kan tvinge energiselskaper til å finne måter å redusere kostnadene på for å forbedre fortjenestemarginene deres. De effektivitetsgevinster som er oppmuntret av regelverket kan godt argumenteres for. De øvre grensene for prissetting for bransjen gjør at bedrifter må fokusere på å drive sin virksomhet med minst mulig avbrudd til lavest mulig kostnad for å oppnå størst mulig fortjeneste.
Imidlertid kan et pristak også ha den bieffekten at det avskrekker kapitalutgifter (CapEx) blant forsyningsselskaper, for eksempel å investere i infrastruktur. Selskaper under pristaksreguleringer kan også redusere tjenestene ettersom de streber etter å kontrollere kostnadene. Dette skaper en risiko for erosjon av kvalitet og service fra energiselskaper.
Et avskrekkende middel for å redusere tjenesten for mye for å kutte kostnader er at slik handling kan skape insentiver for nye aktører til å dukke opp i markedet. Det kan også være minimumskrav håndhevet av regulatorer for å hindre selskaper i å eliminere viktige tjenester. For eksempel kan et prisgulv etableres som en måte å motvirke selskaper fra å senke sine priser til konkurranseskadelige nivåer som kraftig underbyr rivalene.
Det kan være ekstra kostnader for bedrifter ettersom de har som mål å opprettholde samsvar med pristaksreguleringspolitikk. Dette kan inkludere å bruke tid og ledelsesressurser på å sikre at prisene og prisene som brukes av selskapet faller innenfor det angitte området.
Eksempler på pristaksregulering
Pristaksregulering ble først implementert i Storbritannias kondomindustri i 1982 og deretter introdusert i regulering av telekomverktøy i 1984. USA fulgte opp med å innføre pristak i telekomsektoren i 1989.
Pristaksreguleringer ble utformet for å lage en insentivbasert regulering, som ga en del av overskuddet som ble delt med de lokale telefon- og langdistanseoperatørene. Som et resultat vil selskapene være mer effektive ved å redusere kostnadene slik at de kan betjene forbrukerne bedre ved å redusere prisene for å kompensere for konkurransepress.
Oppløsningen av AT&T til regionale driftsselskaper i 1984 betydde at konkurrenter fikk markedsandeler på AT&Ts bekostning fordi det var underlagt større regulering. Når AT&T ble brakt inn under pristaksreguleringer, bidro det til å forenkle driften, og ga selskapet større fleksibilitet i prissettingen av produktene.
For eksempel kan den prise produktene sine basert på et tak satt av Federal Communications Commission (FCC) uten å bekymre seg for om fortjenesten den genererte fra disse prisene var i samsvar (eller ikke-kompatibel, i stater som valgte å ikke regulere det) med regulering. FCC estimerte at innføringen av pristaksregulering i telekomsektoren ga 1,8 milliarder dollar i gevinster for forbrukerne mellom 1990-1993.
##Høydepunkter
- Pristaksreguleringer tvinger verktøyene til å bli mer effektive i driften, men de kan også føre til færre utgifter for å opprettholde eller oppgradere servicenivået.
– Taksten kan settes ut fra ulike faktorer, fra produksjonsinnsats til effektiviseringsbesparelser og inflasjon.
– Pristaksregelverket setter et tak på prisen en kraftleverandør kan kreve.
