Totalavkastningsindeks

Hva er en totalavkastningsindeks?

En totalavkastningsindeks er en type aksjeindeks som sporer både kapitalgevinstene så vel som eventuelle kontantutdelinger , for eksempel utbytte eller renter, tilskrevet komponentene i indeksen. En titt på en indekss totale avkastning viser en mer nøyaktig representasjon av indeksens ytelse til aksjonærene.

Ved å anta at utbytte reinvesteres, tar det effektivt hensyn til de aksjene i en indeks som ikke gir utbytte og i stedet reinvesterer inntektene sine i det underliggende selskapet som tilbakeholdt inntekt. En totalavkastningsindeks kan sammenlignes med en prisavkastning eller nominell indeks.

Totalavkastningsindekser forklart

En totalavkastningsindeks kan anses som mer nøyaktig enn andre metoder som ikke tar hensyn til aktiviteten knyttet til utbytte eller utdelinger, for eksempel de som kun fokuserer på den årlige avkastningen.

For eksempel kan en investering vise en årlig avkastning på 4 % sammen med en økning i aksjekursen på 6 %. Mens avkastningen kun er en delvis refleksjon av veksten som er opplevd, inkluderer totalavkastningen både avkastningen og den økte verdien av aksjene for å vise en vekst på 10 %. Hvis den samme indeksen opplevde et tap på 4 % i stedet for en kursøkning på 6 %, ville totalavkastningen vist seg som 0 %.

Eksempel: S&P 500

S&P 500 Total Return Index (SPTR) er ett eksempel på en totalavkastningsindeks. Totalavkastningsindeksene følger et lignende mønster som mange aksjefond opererer i, der alle resulterende kontantutbetalinger automatisk reinvesteres tilbake i selve fondet. Mens de fleste totalavkastningsindekser refererer til aksjebaserte indekser, er det totalavkastningsindekser for obligasjoner som forutsetter at alle kupongbetalinger og innløsninger reinvesteres gjennom å kjøpe flere obligasjoner i indeksen.

Andre totalavkastningsindekser inkluderer Dow Jones Industrials Total Return Index (DJITR) og Russell 2000 Index.

Forskjeller mellom prisavkastning og totalavkastningsindeksfond

Totalavkastning står i motsetning til prisavkastning, som ikke tar hensyn til utbytte og kontantutbetalinger. Å inkludere utbytte utgjør en betydelig forskjell i avkastningen til fondet, noe to av de mest fremtredende viser.

For eksempel var prisavkastningen for SPDR S&P 500 ETF (SPY) siden den ble introdusert i 1993 789 % per 10. mars 2021. Den totale avkastningsprisen (reinvestert utbytte) er imidlertid nær 1400 %. Dow Jones Industrial Average over de 10 årene som ble avsluttet i mars 2021 hadde en kursavkastning på 162 %, mens totalavkastningen steg til 228 %.

Forstå indeksfond

Indeksfond er en refleksjon av indeksen de er basert på. For eksempel kan et indeksfond tilknyttet S&P 500 ha ett av hvert av verdipapirene inkludert i indeksen, eller kan inkludere verdipapirer som anses å være et representativt utvalg av indeksens ytelse som helhet.

Formålet med et indeksfond er å speile aktiviteten, eller veksten, til indeksen som fungerer som referanseindeksen. I den forbindelse krever indeksfond kun passiv forvaltning når justeringer må gjøres for å hjelpe indeksfondet å holde tritt med den tilhørende indeksen. På grunn av de lavere forvaltningskravene kan gebyrene knyttet til indeksfond være lavere enn de som er mer aktivt forvaltet. I tillegg kan et indeksfond bli sett på som en lavere risiko siden det gir et medfødt nivå av diversifisering.

Høydepunkter

• En totalavkastningsindeks beregner indeksverdien basert på kapitalgevinster pluss kontantbetalinger som utbytte og renter.

– Totalavkastningen vil ha en tendens til å overstige den nominelle avkastningen som kun står for prisøkninger på eiendelene.

• Mange populære indekser beregner totalavkastning, for eksempel S&P, som produserer S&P 500 Total Return Index (SPTR).

– En totalavkastningsindeks, i motsetning til en prisindeks, reflekterer bedre den faktiske avkastningen som en investor som holder indekskomponentene ville fått.