Investor's wiki

Credit Repair Organizations Act (CROA)

Credit Repair Organizations Act (CROA)

Hva er Credit Repair Organizations Act (CROA)?

Credit Repair Organizations Act (CROA) er et stykke forbrukerbeskyttelseslovgivning som regulerer oppførselen til selskaper som tilbyr kredittreparasjonstjenester. Disse selskapene belaster kundene et gebyr for å hjelpe dem med å forbedre kredittscore. Vanligvis gjøres dette ved å bestride falsk og negativ informasjon i rapporten deres.

Selv om slike tjenester kan være nyttige for forbrukere, har CROA som mål å forhindre villedende reklame, for eksempel å overdrive omfanget av forbedringen som sannsynligvis vil oppnås.

Hvordan CROA fungerer

CROA er en av mange lover utformet for å beskytte forbrukere i USA mot misbruk eller villedende forretningspraksis. Spesielt utgjør CROA en del av den bredere Consumer Credit Protection Act av 1968, og ble utarbeidet som svar på handlingene til noen skruppelløse kredittreparasjonsselskaper

Selskaper i kredittreparasjonsbransjen hjelper forbrukere ved å gå inn på deres vegne, kommunisere med kredittrapporteringsbyråer i et forsøk på å få negativ informasjon fjernet fra kundens kredittrapport. I noen tilfeller kan disse kundene ha vært ofre for svindel, for eksempel når et kredittkort eller en identitetstyv samler inn betydelige kjøp ved å bruke offerets kredittkort. I disse tilfellene kan kunden være i stand til å forklare situasjonen til kredittrapporteringsbyrået og reversere noen av de negative effektene på kredittscore. Hvis kunden ikke har tid eller lyst til å kommunisere direkte med kredittbyrået, kan de ansette et kredittreparasjonsfirma til å gjøre det på deres vegne.

Selv om det i prinsippet ikke er noe galt med denne grunnleggende transaksjonen, oppstår problemet når kredittreparasjonsselskaper gir feilaktig fremstilling eller overvurderer omfanget av tjenestene deres. For eksempel kan et uetisk selskap hevde eller antyde at de er i stand til å forbedre kundens poengsum selv om elementene på kredittrapporten deres faktisk er sannferdige, for eksempel i tilfeller der kunden ikke var et offer for svindel, men bare brukte utover deres midler. I slike tilfeller kan en uvitende kunde bli lurt til å betale et betydelig gebyr for tjenester som er av tvilsom verdi.

Når de vurderer disse tjenestene, er det viktig for forbrukerne å huske på at kredittreparasjonsbyråer ikke har noen spesielle fullmakter som kundene selv ikke har. Selv om de kan lykkes med å få noen feilaktige eller svindelbaserte problemer fjernet fra kundens journal, har de ingen mulighet til å tvinge kredittrapporteringsbyrået eller få nøyaktig informasjon fjernet. Heldigvis hjelper CROA med å sikre at selskaper i denne sektoren annonserer tjenestene sine på en klar og transparent måte.Derfor bør det være en enkel sak å verifisere om et firma er et av de beste kredittreparasjonsselskapene eller bare prøver å utføre en svindel.

Eksempel på CROA fra den virkelige verden

Kyle har slitt med kredittkortgjeld i mange år, noe som dessverre har ført til at kredittscore hans har gått betydelig ned. For å gjøre vondt verre, mistenker han at poengsummen hans kan ha blitt negativt påvirket av identitetstyveri. Tross alt virker noen av belastningene som vises på kredittkortutskriftene hans ukjente for ham, noe som får ham til å lure på om ett av kortene hans kan ha blitt stjålet.

For å hjelpe til med å løse dette problemet, ansetter Kyle et kredittreparasjonsfirma for å forsvare på hans vegne. Da han kommuniserte til kredittreparasjonsbyrået, ble han fortalt at de nøye ville gjennomgå kredittrapporten hans og avgjøre om noen av de negative opplysningene i den er unøyaktige eller kan tilskrives svindel. Hvis noen slike tilfeller oppdages, vil de kontakte kredittrapporteringsbyrået og forsøke å få disse elementene truffet fra Kyles post, for å forbedre kredittscore.

Agenten fra kredittreparasjonsfirmaet var nøye med å forklare at hvis han var så tilbøyelig, kunne Kyle også kontakte kredittopplysningsbyrået og utføre dette arbeidet på egne vegne. Med andre ord gjorde agenten det klart at kredittreparasjonsselskapet ikke hadde noen unike krefter, men bare tilbyr en tjeneste for enkelhets skyld. Han ga også forhåndsinformasjon om selskapets honorarer, samtidig som han gjorde det klart at de ikke kunne garantere at noen forbedring av Kyles kredittscore ville være oppnåelig.

Kyle satte pris på denne åpenheten og omhu, og gikk med på å engasjere selskapets tjenester. Det han ikke skjønte var at kredittreparasjonsselskapets ærlighet i å avsløre disse fakta ble pålagt av CROA.

Høydepunkter

– Tidligere ville noen kredittreparasjonsfirmaer overvurdere tjenestene sine og utnyttet intetanende kunder.

  • CROA er en forbrukerbeskyttelseslov som regulerer kredittreparasjonsselskaper

– Disse selskapene kontakter kredittopplysningsbyråer på vegne av kundene sine, for å bidra til å forbedre deres kredittvurdering.